BankID

BankID er en personlig elektronisk legitimasjon som brukes til identifisering og signering på nett. Det er bankene i Norge som tilbyr denne tjenesten. Løsningen blir utviklet gjennom BankID Samarbeidet, som er et samarbeid mellom Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen (disse organisasjonene ble senere delvis slått sammen og heter nå Finans Norge). BankID ble i 2014 etablert som eget selskap, med bankene som eiere. I 2018 ble selskapet fusjonert med Vipps og BankAxept. Etter fire år ble BankID og BankAxept skilt ut fra fra Vipps og etablert som eget selskap, BankID BankAxept AS, i 2022.

BankID er en Public Key Infrastructure (PKI)-løsning og støtter for både autentisering og signering på høyeste tillitsnivå, Høyt. I 2023 ble BankID med biometri lansert som et alternativ på nivå Betydelig.

Det var tidligere også en nettsentrisk versjon av BankID og en mobilversjon lagret i SIM-kortet, men disse ble faset ut høsten 2024.

• BankID med passord (nettsentrisk) ble lansert i 2004. Den vanligste metoden er BankID-app som har over 3 millioner brukere. Det er også mulig å bruke kodebrikke for de som ikke har smarttelefon.
• BankID på mobil ble lansert i 2009 og ble etter hvert utstedt av alle mobiloperatører,^[1] men denne løsningen ble faset ut i 2024.

Løsningen BankID Høyt er basert på kvalifiserte sertifikater, selvdeklarert hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, på lik linje med Buypass ID og Commfides.^[2]

BankID på høyeste tilltsnivå er godkjent etter EU-standarden eIDAS. For å få BankID kreves fysisk oppmøte med pass og ID-kontroll. Løsningen er en tofaktor-autentisering, med noe du har (mobil eller kodebrikke) og med noe du vet (passord). I Norge kan man få BankID fra fylte 12 år.^[3]

Identifiseringer og signaturer med BankID Høyt er gyldige i hele Europa. BankID med biometri har et lavere tillitsnivå, men er tilstrekkelig for de fleste situasjoner.

Over 4,5 millioner nordmenn bruker BankID for tilgang til nettjenester hos norske banker, bedrifter og det offentlige via ID-porten.^[4] Dette gjør at BankID, sammen med MinID, er den mest utbredte elektroniske identitetsløsningen i Norge.

Sikkerhet

Professor i IT-sikkerhet ved Universitetet i Bergen Kjell Jørgen Hole, har sammen med en gruppe doktorgradsstudenter, påvist at det var mulig å stjele identiteter i denne løsningen i 2007.^[5][6] Fra advokathold er det hevdet at signaturløsningen vil holde juridisk, selv med de tekniske manglene som ble påvist.^[7]

Det finnes alternativer til det svenske systemet som også heter BankID: OpenID er et skalerbart og plattformuavhengig alternativ, og vil dermed være langt billigere å implementere enn BankID. Ifølge svenske sikkerhetseksperter er OpenID like sikkert som svensk BankID, uten at dette er veldig relevant for den norske løsningen.^[8]

Sverige

I Sverige finnes det også en tjeneste som heter BankID. Denne tjenesten er ikke den samme som norske BankID.

BankID er den største elektroniske identifikasjonstjenesten i Sverige og forvaltes av foretaket Finansiell ID-Teknik BID AB, som eies av flere svenske banker. I mars 2018 fantes det cirka 6,5 millioner aktive BankID-brukere^[9] (i juni 2010 2,5 millioner^[10]) og mer enn 600 webtjenester som støtter BankID. Kun personer med svensk personnummer kan få BankID.

Bank-ID har eksistert i følgende varianter:^[11]

• Bank-ID (på fil)
• Bank-ID på kort
• Mobilt BankID (appbasert løsning)
• BankID i mobil (SIM-kortbasert løsning – avviklet i Sverige)

BankID på fil

Tjenesten BankID, iblant også kalt BankID på fil, ble lansert i 2003. Et digitalt sertifikat og en hemmelig kryptonøkkel lagres på datamaskinens harddisk, og fungerer selv om filene flyttes mellom ulike datamaskiner, hvilket innebærer en sikkerhetsrisiko.

For å anvende BankID på en PC kreves at BankID säkerhetsprogram (BISP) installeres i systemet der filen er lagret. Kritikk er blitt rettet mot at det er en altfor plattformavhengig løsning som forutsetter at kunden enten har Microsoft Windows eller Mac OS X.^[12] Tidligere var også Linux til viss grad støttet, men støtte for Linux ble faset ut i 2014.^[13]

BankID på kort

BankID på kort ble lansert i 2005. En hemmelig privat kodenøkkel lagres i smartkortets chip, som fungerer som hardt sertifikat, hvilket anses sikrere ettersom det i almenhet krever fysisk tilgang til kortet for å fungere. Kortet kan være et kreditkort eller et rendyrket bankid-kort. Kortet kan leveres med eller uten fotografi, og kan fungere som legitimasjonsdokument.^[14]

Mobilt BankID

Mobilt BankID ble lansert i oktober 2011,^[15] og er en e-legitimasjon for moderne^[16] smarttelefoner fra visse leverandører som kombineres med en mobilapplikasjon.^[17] Det kan anvendes både for innlogging og signering via web på en vanlig PC, der mobilen fungerer som separat sikkerhetsenhet, og for innlogging via bankens eller myndighetens mobilapplikasjon. Den hemmelige nøkkelen lagres i en mobilapplikasjon (BankID säkerhetsapp), som fungerer som mykt sertifikat. E-tjenesteleverandøren (den myndighet eller det foretak som kunden skal identifisere seg mot) har en valideringsserver.^[18]

I 2014 brukte halvparten av alle svensker med smartmobil tjenesten Mobilt BankID. På tre år økte bruken til 88 prosent.^[19]

BankID i mobil (avviklet)

BankID i mobil ble lansert i 2010 og ble stengt i Sverige høsten 2011. En hemmelig privat kodenøkkel ble lagret på mobilens SIM-kort som fungerte mer eller mindre som hardt sertifikat ettersom det krevde tilgang til SIM-kortet (direkte eller over nettet). Mobiloperatøren leverte teknikken og tok en avgift for tjenesten.

En privat nøkkel ble generert i SIM-kortet når e-legitimasjonen ble bestilt. Den ble beskyttet i SIM-kortet og forlot aldri kortet, og kan derfor beskrives som et hardt sertifikat. En signaturapplikasjon på SIM-kortet genererer signaturer. Et moderne SIM-kort som støtter SIM Application Toolkit (SAT) var påkrevet. Mobiloperatørene Telia og Telenor leverte tjenesten i Sverige, kalt mobilid eller Mobil id-hantering, og tok da en avgift av kunden ved hver legitimering.^[20][21] Bankene stengte tjenesten i forbindelse med at den app-baserte tjenesten mobilt BankID ble lansert.^[22] BankID i mobil var opprinnelig et samarbeidsprosjekt mellom Finansiell ID-Teknik, Telia og Telenor, med bank-ID-bankene som referansegruppe.^[23][24] Det tekniske funksjonsprinsippet var basert på Wireless PKI-spesifikasjonen (WPKI) som ble utviklet av WPKI-foreningen.^[25]

Se også

• Strong customer authentication (SCA), EU-direktiv
• 3-D Secure, protokoll for korttransaksjoner