Baryton

Baryton (fra gresk barys «tung», «dyp» og tonos «klang») er stemmeleiet mellom tenor og bass.^[1]

Korsangeres stemmeleier
Kvinner	Menn
sopran I (S)	tenor (T)
sopran II (mezzosopran)	baryton
alt (A)	bass (B)

Barytonsangere er praktisk talt alltid menn. Med bryststemme har en baryton et toneomfang som går omtrent fra G til g’. Med hodestemme når en barytonsanger tonen b'.^[1]

Flere musikkinstrumenter har «baryton» i navnet, eksempelvis barytonsaksofon og det gambelignende strykeinstrumentet baryton som hadde en viss popularitet på 1700-tallet.

I opera

På operaområdet skilles det mellom ulike stemmefag:

• Lyrisk bariton har en stor høyde og fleksibel stemme. Eksempler på roller er tittelrollen i Rossinis Barbereren i Sevilla og Papageno i Mozarts Tryllefløyten.
• Heltebaryton: tung og massiv stemme med god dybde. Eksempler: Wotan i Das Rheingold og Die Walküre, begge av Richard Wagner, Scarpia i Puccinis Tosca og tittelrollen i Musorgskijs Boris Godunov.
• Kavalerbaryton: god legato og god bærekraft i mellomleiet. Eksempelroller er tittelrollen i Mozarts Don Giovanni og tittelrollen i Tsjajkovskijs Eugen Onegin.
• Karakterbaryton brukes i blant, men oftest om biroller som ellers regnes til heltebaryton-faget.

Den tyske barytonen Dietrich Fischer-Dieskau var en av verdens fremste liedertolkere i andre halvdel av 1900-tallet. Tidlig på 2000-tallet regnes waliseren Bryn Terfel som en av verdens fremste (bass)barytoner. Se Kategori:Barytoner og Kategori:Bassbarytoner for lister over barytonsangere.

I populærmusikken

Eksempler på baritonsangere i populærmusikken er Geoff Tate, Frank Sinatra, Lee Hazlewood, Neil Diamond, Lou Rawls, Elvis Presley, David Gilmour, Johnny Cash^[2], Jim Morrison, Eddie Vedder, John Lennon, Tom Jones, Leonard Cohen, Ian Curtis, Nick Cave, Ville Valo og Alex Kapranos. Freddie Mercury. James Taylor. Michael McDonald