Bautastein

Bautastein eller bauta er betegnelsen på vanligvis innskrift-/bilde-løse steiner av varierende form og størrelse som er reist på høykant og fundamentert i jorda. Steiner med runeinskripsjon blir omtalt som runesteiner, mens nyere steiner som er reist til minne om en person eller en begivenhet gjerne blir kalt minnesteiner.

Bautastein i Hasselvika (Lokalitets ID: 26013)^{[død lenke]}

Foto: Silje Sivertsvik

Etymologi

«Vigsteinen» ved Gardermoen, Nannestad k. Akershus

Foto: Tommy Gildseth

Ordet bauta stammer fra det norrøne bautaðr eller bautuðr og kan tilknyttes verbet for å slå eller drepe.^[1] Sistnevnte norrøne ord har også blitt brukt som metafor/poetisk omskriving for okse eller hest/hingst (en som slår med hornene/hovene) i Snorres Edda, noe som har ledet til en tolkning av bautasteinene som fallossteiner.^[1] Den svenske språkforskeren Susanne Haugen mener imidlertid at denne tolkningen er basert på misforståelser og feiltolkninger av kildematerialet da det finnes lite språklig grunnlag for denne teorien.^[1]

Bautafunn i Norge fordelt på fylke

Fylke	Antall
Akershus	8
Aust-Agder	56
Buskerud	7
Finnmark	3
Hedmark	5
Hordaland	70
Møre og Romsdal	134
Nord-Trøndelag	102
Nordland	90
Oppland	24
Oslo	0
Rogaland	258
Sogn og Fjordane	43
Sør-Trøndelag	66
Telemark	13
Troms	15
Vest-Agder	107
Vestfold	35
Østfold	140

Bautasteiner i Norge

Totalt var det per 2022 registrert 1 509 bautasteiner i Norge.^[2] Steinene inngår ofte som en del av et gravanlegg. Allerede i innledningen til Snorres kongesagaer blir det påpekt at det er skikk å «brenne alle døde og reise bautasteiner etter dem» og at denne skikken ble opprettholdt i Norge og Sverige i lang tid ^[3]. Som regel er hver grav markert med kun en stein med det finnes også tilfeller hvor flere steiner er benyttet, deriblant ved gravanlegget «De fem dårlige jomfruer» ved Karmsundet i Rogaland er det reist fem steiner. Spesielt utbredt på Østlandet finner man flere bautasteiner anbrakt i en sirkel. Tradisjonelt betegnes disse som dommerringer som følge av oppfatningen fra historisk tid om at steinsettingene ble brukt som tingplasser, men mest trolig er også dette gravanlegg ^[4].

Enkelte ganger står bautasteinene uten tilknytning til kjente graver. Det kan da tenkes at de har fungert som grensemarkeringer. Det gjelder for eksempel flere steiner i Fana utenfor Bergen som kan knyttes til en viktig historisk grense mellom Sunnhordland og Nordhordland, slik den var i middelalderen.

I Norge er bautasteinene oftest datert til folkevandringstiden, vikingtiden eller tidlig middelalder.

Popkulturelle referanser

• Obelix, en figur i tegneserien Asterix, jobber med bautasteinhugging og -leveranser. Bautasteiner spiller i noen av fortellingene en viktig rolle i handlingen.