Bergens Aftenblad

Bergens Aftenblad var en dagsavis som ble utgitt fra 1880 til 1942. Avisen var partiet Høyres hovedorgan i Bergen.^[1][2]

Avisen ble etablert i desember 1879 og utkom med sitt første nummer på nyåret, som korrektiv til venstreavisen Bergens Tidende. Blant grunnleggerne var banksjef Jørgen Breder Faye og skolestyrer Edvard Hambro.^[1]

I 1889 ble avisen slått sammen med De Bergenske Adressecontoirs-Efterretninger. Den holdt til i en vakker jugendbygning som ble totalskadet i bybrannen i Bergen i 1916. Dette hindret ikke avisen i å utkomme neste dag, mandag 17. januar 1916, med overskriften: BYENS CENTRUM LAGT I ASKE.^[1][3]

Avisen ble nazifisert i januar 1942, og utgivelsen opphørte 21. april 1942.^[4]

Etter frigjøringen ble forlagsrettene kjøpt av Morgenavisen. Mangeårig redaktør av Bergens Aftenblad, Erling Lauhn, ble redaktør av den «nye» Morgenavisen, som også ble en Høyre-avis.^[5]

Sjefredaktører

• Rudolph Sauerzapff 1880–1888
• Robert Hirsch 1888–1890
• Thorstein Diesen 1890–1898
• Christian Michelet 1898–1913
• Øvre Richter Frich (nyhetsredaktør) og Adolph Helwig (politisk redaktør) 1913–1914
• Adolph Helwig 1914–1917
• Lorentz Vogt 1917–1919
• Peder Wilhelm Schmidt 1919–1923
• Birger Gotaas 1924–1925
• Johan Nordahl-Olsen 1925–1932
• Jon Dugstad 1932–1936
• Doery Smith 1936–1938
• Erling Lauhn 1938–1942
• Gerhard Severud (innsatt av NS) 1942