Bestalling

Bestalling er den utnevnelse en embetsmann mottar når han utnevnes til et embete av kongen i statsråd. Mer spesifikt refererer det til utnevnelsesbrevet.^[1] Dette dokument inneholder blant annet som vilkår at vedkommende har plikt til å finne seg i de forandringer av embetets forretningsskrets eller embetsdistriktets utstrekning som måtte bli bestemt ved lov.^[2] Bestalling tilstilles embetsmannen og skal i påkommende tilfelle tjene ham som legitimasjon. Begrepet har vært brukt i norsk statsforvaltning i århundrer.^[3]

Bestalling som kaptein i den svenske hærens signaltropper

I Norge utstedes det ved utnevnelse av embetsmann et bestallingsdokument. Dette dokumentet signeres av Kongen og kontrasigneres i tråd med bestemmelsene i Grunnloven § 31. Dokumentet sendes til embetsmannen først når Statsministerens kontor har mottatt underskrevet embetsed.^[4] Forutgående edsavleggelse et absolutt krav etter embetsedloven § 3: «Ved utnevnelse i embete må ed eller forsikring etter Grunnloven § 21 være gitt før embetsbrev blir utferdiget og før vedkommende tiltrer embetet. Dersom ed eller forsikring ikke er gitt innen en frist som departementet fastsetter, faller utnevnelsen bort.»^[5]

Ordet kommer fra tysk "Bestallung". Ordets stamme "stall" betyr et lukket rom, for eksempel til å sette inn dyr^[6]. I gammel høytysk språk oftest et sted hvor noen/noe står. Man finner den samme stammen av ordet i det mer kjente norske ordet "Installere".