Birger Rasmussen

Birger Braathen Rasmussen (1920–2007) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig. Han var blant annet fenrik i Kompani Linge. Senere president i Norges Industriforbund og formann i Papirindustriens Sentralforbund.

Birger Rasmussen
Født		23. aug. 1920[1] Drammen
Død		6. des. 2007[1] (87 år)
Beskjeftigelse		Forretningsdrivende, motstandskjemper
Nasjonalitet		Norge
Gravlagt		Ullern kirkegård[2]
Utmerkelser		St. Olavsmedaljen med ekegren Deltagermedaljen Krigskorset
Norges Industriforbunds president
1985–1987
Forgjenger		Emil W. Martens
Etterfølger		Fredrik Thoresen

Oppvekst og tiden før krigen

Sønn av disponent Birger Rasmussen og Lilly Bruusgaard. Rasmussen vokste opp på Modum, tok artium i 1939 og nærmet seg eksamen i ettårig handelsgymnasium i april 1940.

Andre verdenskrig

Rasmussen var ved Tysklands invasjon av Norge i 1940 handelsgymnasiast. Han hadde ennå ikke avtjent verneplikten. Rasmussen forlot Norge ombord på MB «Soløy» den 2. august 1941 sammen med 27 andre, hvorav 6 kvinner, over til Shetland. Soløy var en gammel gavlbåt. Båten var i svært dårlig stand, og sank ved kai i Lerwick kort tid etter ankomsten den 5. august ^[3]. Den 20. august samme år ble Rasmussen innrullert i Kompani Linge.

Den 12. november 1943 hoppet Rasmussen sammen med Edvard Tallaksen og Armand Trønnes ut i fallskjerm over Aust-Agder, hvor de sprengte transformatorene ved Arendal Smelteverk («Operasjon Company»). Etter sprengningen tok de seg, hovedsakelig til fots, til Oslo. Her ble alle tre tilsluttet «Operasjon Goldfinch».

Goldfinch drev opplæring av Milorg-personell og mottak av våpenslipp til hjemmestyrkene, men utførte også spesialoppdrag som sabotasjeaksjoner mot blant annet skip og Arbeidstjenesten.

Fra våren/sommeren 1944 var Rasmussen tilknyttet Oslogjengen. Operasjoner han deltok i var blant annet sabotasjen av Arbeidstjenesten 7. juni sammen med Gunnar Sønsteby, da de tok seg over takene fra City-Passasjen i Pilestredet til Norske Folks kontorer i Grensen 17 for å sprenge en hullkortmaskin. I september var han med på å sprenge et lokomotiv fra den krigsviktige Thamshavnbanen som var til reparasjon i Oslo. I slutten av november ledet han en operasjon som sprengte Kongens gate i Oslo og ødela 60 tonn kulelagre. 23. januar 1945 var han med på å sprenge et lager med 350 tonn olje i Schwensens gate 3 i Oslo.

Den 6. mars 1945 ble Rasmussen alvorlig såret i skuddveksling med norske nazister i Fredensborgveien i Oslo. Viggo Axelssen kom til, skjøt og jaget rifleskytteren, og fikk hjulpet Rasmussen i sikkerhet, først noen dager i ly hos Solveig Widerøe. Ved slutten av måneden ble det gjort forsøk på å få ham til Sverige. På Nøtterøy ble gruppen beskutt av en tysk patrulje, men klarte å unnslippe. Rasmussen ble brakt til Stockholm, hvor han måtte gjennom flere operasjoner.

Tiden etter krigen

Rasmussen studerte etter krigen i USA og Frankrike. Han var bedriftsleder for Katfos Fabriker på Modum i perioden 1956–1968, leder for Borregaards treforedlingssektor fra 1968 til 1975 og leder for Follum Fabrikker på Hønefoss i årene 1975–1987. I perioden 1985–1987 var han president i Norges Industriforbund. Han var også formann i Papirindustriens Sentralforbund.

Utmerkelser

I statsråd 7. mars 1947 ble Rasmussen tildelt Krigskorset med sverd. Han ble også hedret med St. Olavsmedaljen med ekegren^[4], Deltagermedaljen, Haakon VIIs 70-årsmedalje og den britiske Military Cross med barre. For innsatsen som livvakt for kongefamilien i frigjøringsdagene 1945 ble Rasmussen, sammen med atten andre livvakter, i 1946 tildelt H.M. Kongens erindringsmedalje med spenne «1940–1945».^[5]

For sin innsats for norsk industri ble han i 1988 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Se også

• Operasjon Company
• Operasjon Goldfinch