Bjarte Birkeland

norsk litteraturviter From Wikipedia, the free encyclopedia

Remove ads

Bjarte Birkeland (født 26. desember 1920, død 7. april 2000) var en norsk litteraturforsker, som var professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen 1969–1984.[1]

Kjappe fakta Født, Død ...

Han ble cand.philol med norsk hovedfag ved Universitetet i Oslo i 1948. I årene 1953–1969 var han lektor ved Eidsvoll landsgymnas.

Han var opptatt av å fornye litteraturstudiet, blant annet gjennom arbeidet med litteratursosiologiske problemstillinger og innføring av barne- og ungdomslitteratur som faglig disiplin i nordisk.[2] Han arbeidet særlig med nynorsk litteratur, blant annet gjennom doktoravhandlingen om Per Sivle fra 1962, som senere har blitt stående som et standardverk innenfor Sivle-forskningen, og to verker om Olav Duuns dikting. Han var også medvirkende i flere bøker om norsk litteraturhistorie.

I studieåra var han aktiv i Studentmållaget i Oslo, og hadde flere verv, blant annet som formann. Senere hadde han flere verv i ulike kulturinstitusjoner. Han var redaktør i Syn og Segn fra 1960 til 1968, og var første fast ansatte forlagssekretær og styremedlem i Det Norske Samlaget. I 1979 ble han æresmedlem i Samlaget. En tid arbeidet ham også på deltid i Noregs Boklag. Redaktørtida hans i Syn og Segn var en opplagsmessig framgangstid, og bladet fikk under Birkelands ledelse en bredere populærvitenskapelig profil.[3] Samtidig var han også aktiv skribent i dagspressa og ulike tidsskrift.

Remove ads

Verk i utvalg

  • Naturskildringane i Olav Duuns diktning føre "Juvikfolke" (1948)
  • Per Sivle (1962)
  • Olav Duuns soger og forteljingar (1976)
  • Redaktør for Tredje gongen og andre fortelingar (1976), noveller av Olav Duun som ikke var utgitt i bokform tidligere
  • Folkemål og danning – nynorske lærebøker 1867–1914 (1986)
  • Essay i utval (1986)

Referanser

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads