Bomvei

En bomvei er offentlige eller private veier hvor man må betale bompenger.^[1] Slike bomveier kalles også bompengefinansierte veier, siden innbetalingene er direkte knyttet opp til veianlegget, vedlikeholdet og nedbetaling av prosjektet. Andre veier finansieres gjennom alminnelig skatter. Flere bompengefinansierte veier kan danne en bomring.

Norsk skilt 765 Bomveg/brukerbetaling på veg

Bomstasjon i Oslo

Se også: Bompenger

Bompengeveier finnes i flere europeiske land, vanligvis i tilknytning til motorveier av høy standard. Disse er med ujevne mellomrom forsynt med et galleri av kiosker for pengeinnkreving og sluser for andre betalingsformer, der det betales per kjørt distanse. Felles for disse, er at der finnes alternative veier som ofte er lengre (omveier) eller av forskjellige grunner tar vesentlig lengre kjøretid.

En bomvei kan også sikte til en vei som er stengt med bom. De fleste bomveier er private veier med liten trafikk, for eksempel skogsveier som er laget for å frakte ut tømmer. Slike veier er vanligvis ikke dimensjonert for særlig stor trafikk, og blir stengt med en bom slik at slitasjen på veien blir begrenset til et nødvendig minimum. I hvor stor grad disse veiene er åpne for annen ferdsel varierer. Noen er fysisk låst og kan kun brukes av personer som har nøkkel. Andre er ikke låst, og tillates bruk dersom man betaler en avgift ved passering av bommen.

Bomvei

I mange land (ikke Norge) må man betale for nøyaktig kjørt strekke, så en stasjon trenges ved hver avkjørsel og påkjørsel. Ofte ønskes en eneste stasjon per kryss for å spare mannskap, så de må da bygges mer komplisert. Dette er en enkel motorveiavkjørsel i Japan.

Bompengeavgifter i Norge

Bomstasjon E18 i Vestfold

Utdypende artikkel: Bompengefinansierte veier i Norge

Finansiering av veinettet med bompenger er ikke inkludert i Finansdepartementets oversikt over særavgifter i Norge, da den ikke administreres av Skatteetaten. Ifølge Vegdirektoratet har den historiske utviklingen av statens inntekter ved bompenger i perioden 2000-2019^[2][3][4][5] vært:

År	2000	2005	2010	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020
Nominell verdi (mill. kr.)	2 000	4 120	6 740	7 341	8 032	8 472	9 328	9 820	10 422	10 786	11 572	11 456
Verdi justert for konsumprisindeks (mill. 2021-kr.)[6]	3 076	5 812	8 496	9 077	9 724	10 047	10 830	11 005	11 469	11 552	12 126	11 854

Alle bomstasjoner i Norge er automatiske, med unntak av enkelte ferjer.^[7] Det norske systemet for elektronisk betaling av bompenger heter AutoPASS og eies av Statens vegvesen.^[8]Med AutoPASS-brikke kan bilister passere bomstasjoner uten stopp. Systemet bruker elektroniske radiosendere og -mottakere som opererer på 5,8 GHz (MD5885). EasyGo-brikker kan også brukes i norske AutoPASS bomstasjoner.

Bompengeavgifter i Norden

I Danmark er det to broer med bompenger, herav en ved grensen:

• Storebæltsbroen
• Øresundsbroen
• Femern Bælt-tunnelen er under bygging og skal få bompenger når den er klar i 2028.
• Frem til 2022 var det også bompenger på Kronprinsesse Marys Bro.^[9]

På Færøyene er det fire tunneler med bompenger:

• Vágatunnilin
• Norðoyatunnilin
• Eysturoyartunnilin
• Sandoyartunnilin

I Sverige er det fire broer med bompenger, herav en ved grensen:

• Øresundsbroen
• Sundsvallsbron
• Motalabron
• Skurubron
• Frem til 1999 var det avgift for Rödöbron
• Frem til 2021 var det avgift for Svinesundsbron

I tillegg er det to bomringer med rushtidsavgift i:

• Stockholm
• Göteborg

På Island er det en tunnel med bompenger:

• Vaðlaheiðargöng^[10]
• Frem til 2018 var det også bompenger i Hvalfjordtunnelen^[11]

Se også

• Rushtidsavgift