Boris og Gleb

Boris og Gleb var to av de tolv sønnene til storfyrst Vladimir I.^[1] I 1015 sendte faren sønnen Boris på tokt mot petsjenegerne. Mens han var der, døde hans far. Den eldste sønnen, Svjatopolk I, overtok da tronen. For å sikre seg at de to kristne brødrene ikke skulle ta fra ham tronen, fikk Svjatopolk I den fromme Boris drept, som også de militære og folket satte høyt. Deretter ble også Gleb drept.

Boris og Gleb som ikon.

I Nestorkrøniken og flere andre russiske krøniker fortelles det om undere ved brødrenes grav. Minnedagen er 2. mai, den dagen i 1072 da deres ben ble ført til den borisogglebske kirke, bygget til deres ære i Vysjhorod.

I 1071 ble de utropt til de to første helgener i den russisk-ortodokse kirke.^[2] Senere ble mange kirker og klostre i Russland viet til Boris og Gleb. Byen Borisoglebsk har navn etter dem, likeså kapellet Boris Gleb ved Pasvikelven på grensa mellom Russland og Norge.^[3]

De to brødrene avspeiler martyr-og-kriger-idealet i russisk tradisjon.^[4] Edward S. Reisman har foreslått at kulten om de to brødrene hadde sitt opphav i en tradisjon fra væringene.^[5]

Galleri

Noen kirker oppkalt etter Boris og Gleb:

• 
  Vysjhorod
• 
  Boris Gleb
• 
  Daugavpils
• 
  Navahrudak