Bredbånd

Bredbånd er betegnelsen på medier, tjenesteplattformer eller teknologier for høyhastighets dataoverføring mellom to eller flere maskiner eller brukere. Bredbånd er både brukt om selve overføringsmediene (for eksempel fiber, kabel, kobber), tjenesteplattformene (for eksempel fast eller mobilt bredbånd) og teknologiene (f.eks DSL, UMTS) som overfører data. Bredbånd kan betegne både fast, trådløs og mobil høyhastighets dataoverføring. Også kabel-TV-nett brukes som bredbåndsmedium.

I St.meld. nr. 49 (2002–2003) defineres bredbånd slik: Bredbånd er toveis kommunikasjonsnett som kan overføre ulike former for data som tekst, lyd, og levende bilder og som må kunne bære nye tjenester og tillate at mange bruker nettet samtidig.^[1]

Ifølge HØYKOM er bredbånd eller høyhastighet definert som hastigheter fra 1–2 Mbit/s og oppover, og i dag tilsvarer dette for fastnett normalt ADSL (bredbånd over telefonkabel) eller høyere overføringskapasitet. Begrepet og grensen for «bredbånd» beveger seg etter som forbrukerne venner seg til høyere kapasitet. I 2008 vil hevdet enkelte leverandører at «ekte» bredbånd måtte overstige 6 eller 10 Mbit/s for å fortjene betegnelsen. I 2017 hadde rundt 8 av 10 av norske husstander tilgang til en bredbåndstjeneste på minst 100 Mbit/s.^[2] Gjennomsnittsfarten ligger på 47,0 Mbit/s, og mange har vesentlige høyere hastigheter enn dette. Forvaltningsorganet som regulerer telekommunikasjon i USA (FCC) har bestemt at grenseverdien for å bli kalt bredbånd er 25 Mbit/s for nedlasting og 3 Mbit/s for opplasting.^[3]

Bredbåndsteknologier

Bredbåndsteknologiene som støtter de fire hovedformene av bredbåndsplattformer omfatter blant annet:

Fast bredbånd

• DSL (ADSL, VDSL) (kobbernett/analog telefonlinje)
• Kabel-TV (digitalisert Kabel-TV nett / HFC-nett)
• Mørk fiber (enkeltfiber eller fiberpar i fiberkabler som ikke er tilkoblet transmisjonsutstyr)
• Fiberoptikk (fibernett)

Trådløst bredbånd

• Trådløst lokalt datanett (WLAN)
• WiMax

Mobilt bredbånd

• 5G
• 4G
• Universal Mobile Telecommunications System (UMTS) (3G)
• High Speed Packet Access (HSPA)
• 2G

Satellittbredbånd

• Geostasjonært satellittbredbånd (GEO) (tradisjonelle satellittforbindelser med høy dekning, men høyere latens)
• Lavbane-satellittbredbånd (LEO) (nyere teknologi med konstellasjoner av satellitter i lav jordbane, som gir lavere latens og høyere hastighet)

Bruk av bredbånd i Norge

Bredbånd ble kommersielt tilgjengelig i privatmarkedet i Norge rundt 2000. Ti år senere, i 2010, hadde mer enn 70 % av norske husstander et abonnement på fast eller trådløst bredbånd.^[4] Den samme undersøkelsen fra Post- og teletilsynet viste at det i tillegg fantes nesten 500 000 mobile bredbåndsabonnement. Statistisk sentralbyrå gjennomfører også jevnlige internettmålinger.

Bredbåndsdekning i Norge (status 2025)

Per Nkoms dekningsundersøkelse^[5] for 2023 har 99,1% av norske husstander tilgang til fast bredbånd på minst 100 Mbit/s, som igjen reflekteres i 2.55 millioner privatabonnementer på fast bredbånd. Det tilsvarer rundt 2,55 millioner hjem; bare ≈ 23 000 husstander står igjen før regjeringens mål om 100 Mbit/s til alle innen utgangen av 2025 nås.

Hvem leverer fibernett?

Det norske bredbåndsmarkedet består av en håndfull landsdekkende aktører (bl.a. Telenor, Altibox/Lyse Tele og Telia) samt flere titalls regionale og lokale energi- og kabelselskaper. De tre største aktørene har fortsatt den klart høyeste markedsandelen, men konkurransen forsterkes av mindre leverandører som GlobalConnect, NextGenTel, Talkmore Fiber og en rekke kommunale fibernett.

På generelt grunnlag er det eieren av fiberkabelen inn til boligen, som kan levere bredbåndstjenesten. For mange husstander betyr det i praksis ett valg. Etter at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i 2020 slo fast at Telenor har sterk markedsstilling på kablet bredbånd, ble selskapet pålagt å gi andre tilbydere grossist­tilgang til sitt fibernett. Resultatet er konseptet «åpen fiber»: selv om kabelen eies av Telenor, kan du i dag velge leverandører som Talkmore Fiber, NextGenTel eller GlobalConnect på samme linje.

Det finnes ingen offisiell, komplett tjeneste som lister alle bredbåndsleverandører på en bestemt adresse. Ved å bruke uavhengige sammenligningstjenester som Fibernettguiden.no^[6] kan du likevel få en god pekepinn på hvilke aktører som sannsynligvis kan levere til deg, og be om tilbud fra flere av dem.

Se også

• Smalbånd
• Ultra-bredbånd