Trådløst lokalt datanett

Trådløst LAN (engelsk wireless LAN, WLAN) er en samlebetegnelse på lokale datanett som benytter radiobølger til kommunikasjon. Det eksisterer flere standarder for trådløst LAN: IEEE 802.11 er en samling standarder for WLAN, også kjent som Wireless Ethernet, fremmet av standardiseringsorganisasjonen IEEE.

Standarder i IEEE 802.11-familien

Standard	År	Beskrivelse
802.11	1997	Grunnstandarden, opp til 2 Mbit/s både via radio i 2,4 GHz ISM-båndet og IR.
802.11a	1999	Videreføring av 802.11 med opp til 54 Mbit/s via radio i UNII-båndet (5GHz). I ettertid kalt Wi-Fi2. [1]
802.11b	1999	Videreføring av 802.11 med opp til 11Mbit/s via radio i 2,4 GHz ISM-båndet. Enkel og billig teknologi, første standarden som oppnådde kommersiell suksess. I ettertid kalt Wi-Fi1. [1]
802.11c	2001	Videreutviklet del av IEEE 802.11d.
802.11d	2001	Standard der aksesspunktet annonserer landskode slik at klienter kan tilpasse seg til landets lovlige radiokanaler.
802.11e	2005	QoS, ressurstildeling av bredbånd avhengig av innhold. WMM (Wireless Multi Media) er en del av dette.
802.11f	2003	IAPP, standard for kommunikasjon mellom accesspunkter. Trukket tilbake i 2006.
802.11g	2003	54 Mbit/s, i 2,4 GHz ISM-båndet], bakoverkompatibel med 802.11b. Tilbyr det beste fra 802.11a og 802.11b. I ettertid kalt Wi-Fi3. [1]
802.11h	2004	Standard for dynamisk frekvensvalg og begrensning av utgangseffekten for å oppfylle reglene for 5 GHz-båndet i Europa.
802.11i	2004	Sikkerhet for adgangskontroll og kryptering av 802.11, WPA2 er en del av denne standarden.
802.11j	2004	En tilpasning for frekvensoppdelingen i Japan.
802.11k	2008	Radioforbedringer med energisparing.
802.11l		Reservert, kommer ikke til å bli tatt i bruk. Trolig pga. IEEE 802.111.
802.11m		Underlagt av dokumentasjon for 802.11-familien, under utvikling.
802.11n	2009	Bruker både 2,4 GHz og 5GHz, og kan sende opp til 600 Mbit/s [2] med rekkevidde på ca 50m.[3] Benytter flerantenneteknikk, MIMO. Lansert som Wi-Fi4. [1]
802.11o		Reservert, kommer ikke til å bli benyttet. Trolig pga. IEEE 802.110.
802.11p	2010	WAVE - Wireless Access for the Vehicular Enviroment, trådløse forbindelser for kjøretøyer.
802.11q		Reservert, kommer ikke til å bli benyttet. Trolig pga. IEEE 802.1q.
802.11r	2008	Rask tilkobling (reassociation).
802.11s	2011	ESS meshnettverk.
802.11t		WPP - Wireless Performance Prediction, anbefalt for test og måling, ikke ført videre.
802.11u	2011	Internetworking med andre nett som GSM og WiMAX, under utvikling.
802.11v	2011	Standard for å tillate konfigurasjon av klienter.
802.11w	2009	Beskyttet standard for å tillate konfigurasjon av klienter.
802.11x		Reservert, kommer ikke til å bli benyttet. Trolig pga. IEEE 802.11x benyttes som benevning på alle 802.11.
802.11y	2008	3650-3700 MHz spesialstandard for USA.
802.11ac	2014	5GHz kalt Wi-Fi5. [1] Teoretisk datarate opp til 3466.8 bit/s

Merk, IEEE = en standard utviklet av IEEE (Institute of Electrical and Electronics Engineers)

I tillegg har produsentene flere proprietære løsninger for økt hastighet. For eksempel gir D-Links «SuperG» 108 Mbit/s maks-hastighet, men da kun mellom utstyr fra den leverandøren.

Veldig populært på universiteter og høyskoler der det er en relativt billig, og ikke minst ryddig måte å få oppkobling til mange studenter samtidig. Dette har skjedd i takt med at stadig flere studenter har fått bærbare datamaskiner.

Man har allerede begynt å snakke om at WLAN kommer til å revolusjonere samfunnet. Blant annet har det norske militæret begynt å se på muligheten av et taktisk WLAN (se Eksterne lenker).

Når man sammenligner med andre teknologier er det viktig å være klar over at kapasiteten som oppgis pr. radiokanal (hhv. 54 Mbit/s og 11 Mbit/s) er brutto kapasitet og deles mellom flere samtidige brukere. Grunnet mye redundant informasjon for f.eks. feilkorreksjon som alltid brukes i radiosystemer er netto kapasitet vanligvis rundt halvparten av brutto kapasitet.

Se også

• Wi-Fi