Christlich Demokratische Union

tysk kristendemokratisk parti From Wikipedia, the free encyclopedia

Christlich Demokratische Union
Remove ads
«CDU» omdirigeres hit. For annen bruk, se CDU (andre betydninger).

Christlich Demokratische Union Deutschlands (IPA: [ˈkʁɪstlɪç ˌdemoˈkʁaːtɪʃə uˈni̯oːn ˈdɔʏtʃlants], «Tysklands kristendemokratiske union»), oftest bare Christlich Demokratische Union (CDU), er et kristendemokratisk og konservativt politisk parti i Tyskland, grunnlagt i 1945.

Kjappe fakta Land, Offisielt navn ...

Formålet var å forene katolikker og protestanter i et felles kristelig parti og danne en større borgerlig allianse. I etterkrigstiden har partiet vært toneangivende i tysk politikk.

Partiet har røtter i politisk katolisisme, katolsk sosiallære, politisk protestantisme såvel som nyliberalisme, økonomisk liberalisme og nasjonalkonservatisme. CDU er tilhengere av en sosial markedsøkonomi innenfor rammene av en føderal rettsstat. Utenrikspolitisk arbeider partiet for europeisk integrasjon og transatlantisk samarbeid, og er tilhengere av EU- og NATO-medlemskap. I innenrikspolitikken ønsker partiet skattelettelser, regelforenkling, reduksjon av byråkrati, streng justispolitikk, restriktiv innvandringspolitikk og vern om kulturelle tradisjoner.

Partiet finnes over hele Tyskland, med unntak av delstaten Bayern, der Christlich-Soziale Union (CSU) er CDUs søsterparti. CDU og CSU har fraksjonsfellesskap i Forbundsdagen og en felles ungdomsorganisasjon, Junge Union. Friedrich Merz har vært partileder siden 2022.

Remove ads

Historie

Få uker etter avslutningen av andre verdenskrig, oppsto det kristen-demokratiske grupperinger over hele Tyskland, og som til slutt ble forent i dagens parti. Partiets historie knytter seg derfor ikke til en organisasjon med historiske røtter fra før andre verdenskrig, slik det for eksempel gjelder for SPD.[3]

Fra kristelig sosialisme til sosial markedsøkonomi (1945-1949)

Köln-retningslinjene (Kölner Leitsätze) var et politisk program skrevet i forbindelse med etableringen av CDU i den britiske okkupasjonssonen, i juli 1945. Grunntonen var sosialistisk: Samfunnets eiendom skulle utvides så mye som fellesskapet hadde behov for. Post, jernbane og energiforsyning var i utgangspunktet et offentlig anliggende. Banker og forsikringsselskaper skulle ligge under statlig kontroll. Forfatterne av programmet var kristelige (katolske) fagforeningsfolk og medlemmer av partiet Zentrum.[4][5][6][7]

Retningslinjene fra Köln ble avløst av Neheim-Hüsten-programmet. Programmet ble vedtatt i under møtet avholdt fra 26. februar til 1. mars 1946 i nonneklosteret i Neheim-Hüsten. Dette var første gang Konrad Adenauer kom inn i programarbeidet. I dette programmet ble tidligere uttrykkelige henvisninger til Gud Fader og Kristus fjernet. Det samme gjaldt begrepet kristelig sosialisme, forøvrig under sterk motstand fra av blant andre Jacob Kaiser. Det samsvarte med Adenauers syn om at enkeltmenneskets verdighet og frihet var ukrenkelig, også med hensyn til samfunnets makt.[8]

I 1947 vedtok CDU Ahlen-programmet oppkalt etter byen Ahlen der møtet ble holdt. Programmet dreide igjen i mer sosialistisk retning,[9] og det ble vedtatt statlig eierskap i Tysklands nøkkelindustri.[10]

Konrad Adenauer aksepterte Ahlen-programmet, sannsynligvis av strategiske grunner. Han ville vinne arbeiderne til CDU. Videre ville han at de sosialt innstilte katolske medlemmene av partiet, skulle akseptere ideene om den sosiale markedsøkonomien. Ideen om den sosiale markedsøkonomi var i praksis utviklet av Ludwig Erhard.[11]

Valutareformen i Tyskland 20. juni 1948 åpnet for en oppsving i den tyske økonomien. I juli 1949 vedtok CDU og CSU i fellesskap de såkalte Düsseldorf-retningslinjene (Düsseldorfer Leitsätze). I disse retningslinjene ble den sosiale markedsøkonomien programfestet.[12]

Konrad Adenauer og Ludwig Erhard

I 1949 ble CDUs leder Konrad Adenauer Tysklands forbundskansler som den første fra partiet. Han har blitt sett på som en landsfader på grunn av 1950-tallets Wirtschaftswunder og blir ofte forbundet med Tysklands gjenreisning fra ruinene etter andre verdenskrig. I 1963 gikk Adenauer av og ble etterfulgt av sin partikollega Ludwig Erhard.

Georg Kiesinger og den første storkoalisjon

I perioden 1966-1969 inngikk CDU som del av en storkoalisjon med SPD. Kurt Georg Kiesinger fra CDU ble forbundskansler. I 1969 tok en sosialliberal koalisjon mellom SPD og FDP over regjeringsmakten. Kurt Georg Kiesinger fortsatte som CDU-leder fram til 1971.

Helmut Kohl blir partileder og senere forbundskansler

Helmut Kohl ble valgt som partileder i 1973. Ved forbundsdagsvalget i 1976 stilte han for første gang opp som kanslerkandidat. CDU/CSU tapte knapt, med 48,6 % av stemmene.

I 1982 skiftet FDP koalisjonspartner og CDUs Helmut Kohl ble forbundskansler. Den sosialliberale koalisjonsregjeringen under Helmut Schmidt gikk av etter et mistillitsvotum. Etter gjenforeningen og valget i 1990, ble Kohl det gjenforente Tysklands første forbundskansler.

Opposisjon 1998-2005

Ved valget i 1998 ble Kohl og CDU/CSU beseiret av den nye rødgrønne koalisjonen med SPD og De grønne. SPDs Gerhard Schröder overtok som forbundskansler.

Etter Kohls tid som forbundskansler ble en partiskandale nøstet opp og Kohl ble beskyldt for korrupsjon.

I april 2000 overtok Angela Merkel som partileder for CDU. I løpet av sine første år som partileder måtte hun stå i skyggen av andre politikere. I forbundsdagsdebattene mot forbundskansler Gerhard Schröder fikk Merkel lenge ikke være partiets fremste representant, da hun ikke var partiets gruppeleder i Forbundsdagen. Merkel ble heller ikke CDUs og CSUs kandidat til posten som forbundskansler foran forbundsdagsvalget i 2002; det var i stedet CSUs leder, Edmund Stoiber, som fikk denne rollen. I løpet av perioden 2002-2005 styrket imidlertid Merkel sin stilling betydelig og var stort sett uomstridt som kanslerkandidat foran valget i 2005.

Første kvinnelige kansler og andre store koalisjonsregjering 2005 - 2009

CDU/CSU ble ved valget i 2005 den sterkeste fraksjon i forbundsdagen. De to partiene dannet sammen med SPD en storkoalisjon, som var den andre storkoalisjon mellom de to partiene etter koalisjonen 1966-1969. Angela Merkel ble som første kvinne valgt som forbundskansler. Hun ble dermed også den første kansler med bakgrunn fra det tidligere DDR.

Angela Merkel II - koalisjon med FDP

Etter valget til forbundsdagen i 2009 inngikk CDU i koalisjon med FDP som var ledet av Guido Westerwelle. Det var gjennom historien den fjerde koalisjon mellom de to partiene. Angela Merkel ble valgt til sin andre periode som forbundskansler.

Remove ads

Foreninger og interesseorganisasjoner i partiet

Thumb
Plakat fra Christlich-Demokratische Arbeitnehmerschaft: Ausländer ein Gewinn für uns alle. Ängste überwinden, zusammen finden. (Utlendinger, en gevinst for oss alle. Overvinne angsten, finne hverandre.)

En rekke foreninger og organisasjoner som representerer ulike grupper av interesser og velgere, danner en underskog i CDUs partiapparat. Det dreier seg om sammenslutninger bygget på yrke, andre sosiale kjennetegn som alder, kjønn, religion og etnisitet og seksuell orientering, eller de er inndelt i politikkområder. Organisasjonene finnes på nasjonalt plan og delstatsplan. Gjennom disse organisasjonene kanaliseres de politiske strømningene i partiet.[13][14]

Den såkalte Berliner Kreis (Berlin-kretsen) fra 2012 regnes som en konservativ gruppering. Til partiets venstreside hører tradisjonelt Christlich-Demokratische Arbeitnehmerschaft (CDA), mens de markedsliberalt innstilte medlemmer gjerne har sluttet seg til Mittelstands- und Wirtschaftsvereinigung (MIT).[13]

Remove ads

Ledere

Formenn
Formenn i bundestag «CDU/CSU»

Regjeringsdeltakelse

Forbundskanslere fra CDU
Presidenter fra CDU

CDU deltagelse i regjeringer

Remove ads

Se også

Referanser

Eksterne lenker

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads
Remove ads