Tysklands parlament From Wikipedia, the free encyclopedia
Forbundsdagen (tysk: Deutscher Bundestag) er Tysklands folkevalgte parlament og holder til i Riksdagsbygningen i Berlin. Representantene er valgt av borgerne for fire år av gangen. Fra oktober 2021 er Bärbel Bas fra SPD forsamlingens president. Forbundsrådet som deltar i lovgivningsprosessen sammen med Forbundsdagen, og i tillegg har andre viktige oppgaver bestemt i grunnloven, tilhører også Tysklands parlament i videre forstand. Forbundsrådet er valgt av regjeringene i landets delstater.
| Forbundsdagen | |||
|---|---|---|---|
| tysk | Deutscher Bundestag | ||
 Bundestags egen versjon av forbundsørnen | |||
 Riksdagsbygningen. Dedikasjonen Dem deutschen Volke, altså Til det tyske folk, kan ses på frisen. | |||
| Grunnlagt | 7. september 1949 | ||
| Kammer | underhus, lovgivende makt, representativ forsamling | ||
| Forbundsdagspresident | Bärbel Bas (SPD) (2021) | ||
| Seter | 733 | ||
| Parlamentsgruppe | SPD (207) CDU/CSU (197) Bündnis 90/Die Grünen (118) FDP (92) AFD (78) Die Linke (38) fraksjonsløs: AfD (5) fraksjonsløs: SSW (1) | ||
| Møtested | Riksdagsbygningen i Berlin | ||
| Nettsted | https://www.bundestag.de/ | ||
 | |||
Forbundsdagen hadde fra 1949 til 1999 sete i Bonn. Etter den tyske gjenforeningen i 1990 ble det bestemt å flytte parlamentet tilbake til Berlin. Parlamentsbygningen fra 1894 (Riksdagsbygningen) var blitt skadet under brannen i 1933 og ytterligere skadet under andre verdenskrig. Før innflyttingen i 1999 gjennomgikk bygningen derfor en meget omfattende renovering. Arbeidet ble ledet av den britiske arkitekten Norman Foster.
Fra 1949 til 1987 omfattet valg til Forbundsdagen bare Vest-Tyskland og ikke DDR og heller ikke Berlin. DDR hadde sitt eget parlament, Folkekammeret, der det siste valget ble avholdt i 1990.
Som følge av alliert okkupasjon av Berlin, var Berlin ikke omfattet av Forbundsdagsvalgene i perioden fra 1949. I stedet valgte Berlins parlament et antall utsendinger til Forbundsdagen. Utsendingene fra Berlin (i praksis Vest-Berlin) hadde talerett og kunne ta verv i Forbundsdagen, men hadde formelt begrenset stemmerett. Berlinrepresentantene avga likevel stemme og deres stemmegivning ble offentliggjort.[1][2](s91-92)
Utdypende artikkel: Tysklands valg
Forbundsdagen skal ha minst 598 representanter. Den ene halvparten av disse velges direkte fra valgkretsene og den andre halvparten fra delstatslistene. Ved valg til Forbundsdagen får velgerne derfor to stemmer. Den ene (førstestemmen) brukes til å velge en representant fra valgkretsen. Den andre (andrestemmen) brukes til å velge parti. Det er andrestemmen som skal avgjøre partienes styrkeforhold blant utsendingene til Forbundsdagen fra den enkelte delstat. Valgloven ble foran valget i 2013 endret slik at overskuddsmandater skal nøytraliseres med utjevningsmandater, slik at partistemmene avgjør valget. Dette kan medføre at Forbundsdagen får mer enn 800 medlemmer.[3]
Forbundsdagen vedtar føderale lover for Forbundsrepublikken Tyskland og endrer konstitusjonen kalt Grundgesetz. Forbundsdagen deler den lovgivende makten med Forbundsrådet.
Forbundsdagen ratifiserer avtaler med andre stater og organisasjoner og vedtar budsjettet. Videre velger den kansleren som er regjeringens sjef og medvirker til valget av Tysklands president, rikets øverste dommere og andre viktige organer. Forbundsdagen utøver parlamentarisk kontroll med regjeringen og med forsvaret.
| Forbundsdag | Valgperiode | Mandater | CDU/ | SPD | FDP | Grüne1 | PDS/ | AfD | DP | Andre |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1. Forbundsdag | 1949–1953 | 402 | 139 | 131 | 52 | – | – | 17 | 633 | |
| 2. Forbundsdag | 1953–1957 | 487 | 243 | 151 | 48 | – | – | 15 | 304 | |
| 3. Forbundsdag | 1957–1961 | 497 | 270 | 169 | 41 | – | – | 17 | – | |
| 4. Forbundsdag | 1961–1965 | 499 | 242 | 190 | 67 | – | – | – | – | |
| 5. Forbundsdag | 1965–1969 | 496 | 245 | 202 | 49 | – | – | – | – | |
| 6. Forbundsdag | 1969–1972 | 496 | 242 | 224 | 30 | – | – | – | – | |
| 7. Forbundsdag | 1972–1976 | 496 | 225 | 230 | 41 | – | – | – | – | |
| 8. Forbundsdag | 1976–1980 | 496 | 243 | 214 | 39 | – | – | – | – | |
| 9. Forbundsdag | 1980–1983 | 497 | 226 | 218 | 53 | – | – | – | – | |
| 10. Forbundsdag | 1983–1987 | 498 | 244 | 193 | 34 | 27 | – | – | – | |
| 11. Forbundsdag | 1987–1990 | 497 | 223 | 186 | 46 | 42 | – | – | – | |
| 12. Forbundsdag | 1990–1994 | 662 | 319 | 239 | 79 | 8 | 17 | – | – | |
| 13. Forbundsdag | 1994–1998 | 672 | 294 | 252 | 47 | 49 | 30 | – | – | |
| 14. Forbundsdag | 1998–2002 | 669 | 245 | 298 | 43 | 47 | 36 | – | – | |
| 15. Forbundsdag | 2002–2005 | 603 | 248 | 251 | 47 | 55 | 2 | – | – | |
| 16. Forbundsdag | 2005–2009 | 614 | 226 | 222 | 61 | 51 | 54 | – | – | |
| 17. Forbundsdag | 2009–2013 | 622 | 239 | 146 | 93 | 68 | 76 | – | – | |
| 18. Forbundsdag | 2013–2017 | 631 | 311 | 193 | – | 63 | 64 | – | – | |
| 19. Forbundsdag | 2017–2021 | 709 | 246 | 153 | 80 | 67 | 69 | 94 | – | – |
| 20. Forbundsdag | 2021–2025 | 736 | 197 | 206 | 92 | 118 | 39 | 83 | – | 1 |
1 1983 til og med 1990 Die Grünen, 1990 til 1994 Bündnis 90, fra 1994 Bündnis 90/Die Grünen
2 1990 til 2007 Partei des Demokratischen Sozialismus (PDS) henholdsvis Linkspartei.PDS, fra 2007 Die Linke
3 BP 17, KPD 15, WAV 12, Zentrum 10, DKP-DRP 5, SSW 1, Uavhengige 3
4 GB-BHE 27, Zentrum 3
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
