Centurion

Centurion^[1] (latin: centurio; gresk: κεντυρίων, kentyríōn, eller ἑκατόνταρχος, hekatóntarkhos) var en profesjonell militær befalingsmann i den romerske hæren, som etter Marius' militærreformer i 107 f.Kr. hadde kommando over et centurie på omtrent 100 menn hvorav 20 var ikke-stridende støtte.^[2]

Historisk rekonstruksjon av en utrustet romersk centurion.

Marcus Caelius' kenotaf, han var centurion i legion XIIX og falt i slaget ved Teutoburgerskogen

Det var centurionene som hadde hovedansvaret for soldatenes personlige anliggender. En centurion bar trolig en sølvforgyldt rustning som verdighetstegn. En senior centurion kommanderte kohorter eller hadde senior stabposisjoner i deres legion. Centurioner var også i den romerske marinen. I den bysantinske hæren var de også kjent under betegnelsen kentark (gresk: κένταρχος, kentarchos).^[3]