Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs
dansk diplomat From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs (1817–1896[5]) var en dansk godseier, politiker og konseilspræsident, som i årene 1855-1918 var betegnelsen på Danmarks statsminister.[6]
Remove ads
En konservativ reformist
Som lensgreve til Frijsenborg var han en av Danmarks største jordeiere. Han tog juridisk embetseksamen i 1842. I 1850 var han blant stifterne av Grundejerforeningen («tomteeierforeningen»), som brukte den nyskrevne danske grunnloven til å hevde eiendomsretten som en av samfunnets hjørnesteiner. Gundejerforeningen oppfordret eiendomsbesitterne til frivillig å selge festet grunn til bøndene, men avviste muligheten for ekspropriasjon. Frijs gikk selv foran i prosessen. I løpet av noen år solgte han nesten alt festegodset sitt til bøndene på gode vilkår.[7]
Krag-Juel-Vind-Frijs var landstingsmann fra 1858 til 1880 og stemte i 1863 for novemberforfatningen. Etter nederlaget i krigen i 1864 ble han leder for Regjeringen Frijs fra 1865.[5][5]
Under grunnlovsforhandlingene i 1865 var han en ledende skikkelse i fraksjonen De Nationale Godsejere, som fikk en viss påvirkning på grunnloven av 1866. Han fikk verv som statsminister og utenriksminister i 1865, og ble sittende til 1870; siste måneden også med ansvar for to militære departementer - krigs- og marinedepartementet.[8] Hans regjering utmerket seg med en betydelig reformvirksomhet, med utstrakt jernbaneutbygging og reformer innenfor straffelov, kommunallov, hærloven og valgmenighetsloven,[9] der den siste møtte slik motstand i Landstinget at Frijs selv måtte tre til. En annen utakknemlig oppgave for ham var forhandlingene med Preussen om oppfyllelsen av § 5 i Prager-freden[10] fra 1866, som fastslo at befolkningen i den nordlige delen av Slesvig hadde rett til å kreve innlemmelse i Danmark i frie valg.[11]
I langsiktig perspektiv var en av hans viktigste inngrep at han hindret Danmark i å avslutte alliansen med Frankrike under den fransk-tyske krigen 1870-71. Hadde han feilet i dette, var trolig ikke bare Sønderjylland, men også Jylland og Fyn gått tapt. Frijs var opptatt av at politikk styres av fornuft, ikke følelser, som hadde åpnet for andre slesvigske krig i 1864 og det katastrofale danske nederlaget: «Det er en besynderlig eiendommelighet ved vår folkekarakter at det finnes en forsiktighet i de små familie- og livsforhold som vi helt overser eller forkaster når det gjelder andres eller helhetens vel. Da skal man bare la seg beherske av følelser, og ingenlunde ta fornuften med på råd.»[12]
Remove ads
Utmerkelser
Krag-Juel-Vind-Frijs var ridder av Elefantordenen, mottok storkorset av Dannebrogordenen og Dannebrogordenens hederstegn.[5]
Referanser
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads