Cleveland Browns
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Cleveland Browns er et et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Cleveland, Ohio. Laget konkurrer i National Football League (NFL) i ligaens American Football Conference (AFC) i AFC North-divisjonen. Browns spiller hjemmekampene sine i Huntington Bank Field, som åpnet i 1999,[8][9] med hovedkvarter og treningsfasiliteter i Berea, Ohio. Lagets offisielle farger er brun, oransje og hvit.[10] De skiller seg ut fra de andre lagene i NFL i at de ikke har en logo på hjelmene sine.[11][12]
Laget ble stiftet i 1945 av forretningsmannen Arthur B. McBride og hovedtrener Paul Brown som et oppstartslag i All-America Football Conference (AAFC). Browns dominerte ligaen og hadde en karrierestilling på 47–4–3 i ligaens fire sesonger, hvor de vant mesterskapstittelen hvert år.[13] Da AAFC ble oppløst etter 1949-sesongen ble Browns med i National Football League sammen med San Francisco 49ers og Baltimore Colts. Browns vant mesterskapet i den første sesongen, og igjen i 1954, 1955 og 1964 og nådde mesterskapskampen hver sesong i lagets ti første år. Fra 1965 til 1995 nådde de sluttspillet 14 ganger, men de vant aldri en mesterskapstittel eller nådde et Super Bowl i den perioden.
I 1995 annonserte Art Modell, som hadde kjøpt laget i 1961, planer om å flytte laget til Baltimore. Etter trusler om å ta Modell til retten nådde partene et kompromiss i begynnelsen av 1996 som tillot Modell å etablere Baltimore Ravens som et nytt lag, hvor han beholdt kontraktene for alle ansatte. Lagets navn, logoer, treningsfasiliteter og historie ble beholdt av byen, og laget ble sett på som på pause av NFL, og det ble planlagt å etablere laget på ny i 1999, enten ved introduksjonen av et nytt lag eller å flytte et annet. Browns ble annonsert som et nytt lag i 1998 og begynte å konkurrere igjen i 1999.[14]
Siden laget ble etablert igjen i 1999 har det slitt med å finne suksess. De har kun hatt fire positive sesonger (i 2002, 2007, 2020 og 2023), nådd sluttspillet tre ganger (2002, 2020 og 2023), og har vunnet én kamp i sluttspillet, med seier i omtrent en tredjedel av kampene deres. Laget har vært kjent for ustabilitet i forhold til hovedtrenere (10 på fulltid og to midlertidige) og quarterbacks med 40 spillere i posisjonen siden 1999. Fra 2003 til 2019 gikk Browns 17 sesonger uten å nå sluttspillet før de kvalifiserte seg i 2020-sesongen.[15][16]
Remove ads
Historie
Cleveland Browns’ historie begynte i 1944 da taximagnaten Arthur B. "Mickey" McBride sikret et lag til Cleveland for den nye ligaen All-America Football Conference (AAFC). Paul Brown ga navnet sitt til laget og var hovedtrener. Browns begynte å spilte i AAFC i 1946. Laget vant mesterskapstittelen fire sesonger på rad før ligaen ble oppløst i 1949. Laget flyttet da over til det mer veletablerte National Football League (NFL), hvor de fortsatte å dominere. Mellom 1950 og 1955 nådde Cleveland NFL Championship Game hvert år, og vant tre av gangene.
McBride og partnerne hans solgte laget til en gruppe forretningsmenn i Cleveland i 1953 for $600 000, før det ble solgt igjen til en gruppe under ledelse av Art Modell. Modell gav Brown sparken før 1963-sesongen, men bak running back Jim Brown fortsatte laget å vinne. Browns vant mesterskapet i 1964 og nådde finalekampen sesongen etter, hvor de tapte mot Green Bay Packers.
Da AFL og NFL ble sammenslått i forkant av 1970-sesongen ble Cleveland en del av American Football Conerence (AFC). Browns nådde sluttspillet i 1971 og 1972, men fikk problemer på midten av 70-tallet. Med quarterback Brian Sipe klarte Brown å vinne et par kamper hvor de lå under i de siste minuttene, og fikk kallenavnet "Kadiac Kids". Browns klarte derimot aldri å komme seg forbi første runde i sluttspillet. Quarteback Bernie Kosar, som Browns draftet i 1985, ledet laget til AFC Championship-kamper tre ganger på slutten av 80-tallet, men de tapte hver gang mot Denver Broncos.
I 1995 annonserte Modell at han skulle flytte Browns til baltimore, som førte til en blanding av sinne og bitterhet blant Clevelands dedikerte tilhengerskare. Forhandlinger og rettslige tvister førte til en avtale hvor Modell fikk flytte laget og ta med seg personalet til Baltimore som et nytt lag, Baltimore Ravens,[17] men Cleveland behold lagets navn, logo og historie for et eget lag som måtte begynne å spille senest innen 1999.[18]
Etter tre år uten et lag mens Cleveland Stadium ble demontert og Huntington Bank Field, da Cleveland Browns Stadium, ble bygd opp på samme eiendom, begynte Browns å spille igjen i 1999 under den nye eieren Al Lerner. Laget slet gjennom 2000- og 2010-tallet, med et resultat på 101–234–1 (.302) siden de begynte å spille igjen i 1999. Laget har kun hatt tre positive sesonger og to turer til sluttspillet (2002 og 2020). Lagets problemer har økt siden 2012 da Lernerfamilien solgte laget til forretningsmannen Jimmy Haslam. I seks sesonger under Haslam gikk laget gjennom fire hovedtrenere og fire general managers, hvor ingen av dem oppnådde suksess. I 2016 og 207 under hovedtrener Hue Jackson gikk Browns 1–31 (.031 (inkludert en sesong uten en eneste seier i 2017), det verste to-årige strekket i NFLs historie, og fikk draft pick #1 totalt i begge årene. Etter en seier over Pittsburgh Steelers i uke 17 og et sesongresultat på 11–5, kvalifiserte Browns seg til sluttspillet i 2020, for første gang siden 2002.[15]
Remove ads
Logoer og uniformer
Logoer
Browns er det eneste laget i National Football League om ikke har en logo på hjelmen. Den logoløse hjelmen er også Browns’ offisielle logo. Organisasjonen har brukt flere forskjellige logoer opp gjennom årene; spillernes numre var malt på hjelmene fra 1957 til 1960; og en ubrukt "CB"-logo[19] ble utformet i 1965,[20] For mesteparten av lagets historie har hjelmene vært en blank, mørk oransje arge med en toppstripe i mørk brun med en hvit stripe i midten.
Laget har brukt forskjellige promosjonelle logoer opp gjennom årene, som "Brownie Elf"-maskoten eller en brun "B" i en hvit fotball. Art Modell kvittet seg med Brownie Elf på midten av 60-tallet da han syns den var for barnslig, men nåværende eiere har tatt den i bruk igjen. Dawg Pound-seksjonen på Huntington Bank Fields popularitet har ført til at en brun og oransje hund har blitt brukt i sammenheng med forskjellige Browns-arrangementer. Det er fremdeles den oransje, blanke hjelmen som er lagets hovedmerke. Laget har brukt forskjellige logoer for å markere viktige hendelser i enkelte sesonger, som i 1999 for å feire at laget var tilbake i NFL, i 2006 for å feire lagets 60-årsdag, og i 2021 for å feire lagets 75-årsdag.[21]
Den 24. februar 2015 offentliggjorde laget sin nye logo og tekstlogo, hvor den eneste forskjellen var små endringer på fargene på hjelmen, mens selve designet ble beholdt som før.[10][11][22] En sekundær logo ble introdusert i 2023 med en bullmastiff som var utformet av Houston Mark og vant en avstemning blant tilhengere. Logoen inkluderer referanser til Cleveland, delstaten Ohio og lagetrs historie.[23][24]
Etter en avstemning før 2022-sesongen for lagets tilhengere ble det avgjort at lagets alvelogo skulle prege midtbanen i Huntington Bank Field.[25]
Uniformer
Lagets originale design for trøyer, bukser og sokker er stort sett likt som det alltid har vært, men hjelmene gikk gjennom flere oppdateringer gjennom årene. Den første store endringen til uniformene kom før 2015-sesongen.
Trøyer:
- Brun: Brun (offisielt "selbrun") med oransje numre og tekst, og en oransje-hvit-oransje stripe på armene.
- Hvit (Borte): Hvit med oransje numre og tekst, med en brun-oransje-brun stripe.
- Oransje: Oransje med hvite numre og tekst, og en brun-hvit-brun stripe.
Bukser:
- Brun: Brune bukser med oransje-hvit-oransje strip ned 2/3 av bukselengden. Den siste tredjedelen er ordet "BROWNS", skrevet i oransje.
- Hvit: Hvite bukser med brun-oransje-brun stripe. "BROWNS" er skrevet i oransje.
- Oransje: Oransje bukser med en brun-hvit-brun stripe. "BROWNS" er skrevet i brunt.
Sokker:
- Brun.
- Hvit.
- Oransje.
Hjelmer: Hvite (1946-1949), hvit for kamper på dagen og oransje for kamper på kvelden (1950-1951); oransje med en enkelt hvit stripe (1952-1956); oransje med en enkelt hvit stripe og brune tall på sidene (1957-1959); oransje med en brun-hvit-brun stripe og brune tall på sidene (1960); ornsje med en brun-hvit-brun stripe (1961-1995 og 1999-nå).
Over årene har Browns hatt periode hvor de har brukt hvitt for hjemmekamper i hovedsak på 70- og 80-tallet, samt tidlig 2000-tall etter at laget kom tilbake til NFL. Browns var lenge det eneste laget nord for Mason-Dixon-linjen som brukte hvitt på hjemmebane ofte.
TV-numre dukket først opp på skjorteermene i 1961. Over årene har stripene på ermene gått gjennom små endringer, først i 1968 (brune skjorte ble brukt tidlig i sesongen) og 1969 (hvite og brune skjorter) da uniformene begynte å ha striper i silke som var separert fra hverandre for å unngå at fargene skulle blø over i hverandre. De standard fem stripene har forblitt uendret (med unntak i 1984-sesongen). En nylig endring la til intialene "AL" til ære for lageieren Al Lerner som døde i 2002; dette ble fjernet igjen i 2013 da Jimmy Haslam tok over laget.
Oransje bukser med brun-hvit-brun stripe ble brukt mellom 1975 og 1983 og ble symbolisk i "Kardiac Kids"-perioden. Oransje bukser ble brukt tidvis i 2003 og 2004.
Utenom hjelmene fikk hjelmene et helt nytt design i 1984-sesongen. Nye stripemønstere ble lagt til på de hvite skjortene, brune skjortene og buksene. Brune sokker ble brukt med brune skjorter og ornsje sokker ble brukt med hvite skjorter. De brune tallene på de hvite skjortene fikk en oransje ytterlinje. De hvite numrene på de brune skjortene fikk en dobbel ytterlinje, i brun og oransje. (Oransje nummer med dobbel ytterlinje i brun og hvit ble brukt på de bruke skjortene i én sesongoppkjøringskamp.[26]) Da det nye designet ikke var populært med tilhengere gikk laget tilbake til det originale designet i 1985, og forble slik frem til 1995.
I 1999 tok det nye Browns i bruk det tradisjonelle designet med to forskjeller: TV-numrene som før hadde vært på ermene ble flyttet til skuldren, og stripene på buksene ble gjort mye bredere.
Laget begynte å eksperimentere med uniformdesignet i 2002. En alternativ oransje skjorte ble introdusert den sesongen da NFL oppmuntret laget til å utforme en tredje skjorte, og det ble gjort store endringer da de brune sokkene ble brukt for første gang i 1984 med hvite, brune og oransje skjorter. Utenom i 1984 hadde stripete sokker (som matchet stripene på skjortene) hadde vært et viktig designelement i lagets tradisjonelle uniformer. De hvite stripete sokkene ble tidvis brukt med de hvite skjortene i 2003-2005 og 2007.
Laget fortsatte å eksperimentere i 2003 og 2004 da de tradisjonelle oransje-brun-oransje stripene på de hvite buksene ble erstattet med to variasjoner av brun-oransje-brun, en hvor stripene var like ved siden av hverandre (brukt med hvite skjorter) og en hvor de var separert av hvitt (brukt med brune skjorter). Den samlede versjonen ble brukt med begge skjortene i 2005. I 2006 gikk laget tilbake til den tradisjonelle oransje-brun-oransje stripen. Laget gikk også tilbake til en eldre stil på uniformene i 2006, med gråe ansiktsmasker; det originale stripemønsteret på de brune skjorteermene (de hvite skjortene har hatt det samme stripemønsteret siden 1985-sesongen.) og den eldre, mørkere brunfargen.
Browns tok i bruk brune bukser for første gang i lagets historie den 18. august 2008 i en sesongoppkjøringskamp mot New York Giants. Buksene hadde ingen mønstre eller merker på seg. Laget hadde fått de brune buksene lagt som et alternativ for borteuniformene sine da de tok i bruk gråe ansiktsmasker i 2006.[27] De ble ikke tatt i bruk igjen før i en kamp 9. august 2009, med hvite stripede sokker.[28] Browns fortsatte å bruke de brune buksene gjennom 2009-sesongen.[29] Quarterback Brady Quinn støttet byttet til brune bukse da han mente at stripemønsteret på de hvite buksene forhindret mobiliteten.[30] Tilhengerne likte derimot ikke de brune buksene, og etter å ha brukt dem i en sesong byttet laget tilbake til de hvite skjortene med hvite bukser i 2010. hovedtrener Eric Mangini fortalte The Plain Dealer at Browns ikke kom til å bruke brune bukser igjen da det ble dårlig mottatt, og sa "I hope we can get to the point where we can wear fruit on our heads and people wouldn't notice."[31] Buksene ble ikke helt skrinlagt av laget, men de sluttet å bruke dem.
Browns valgte å bruke hvitt på hjemmebane i 2011-sesongen, og brukte det i all 16 kampene da motstanderlaget i alle bortekampene endte opp med å bruke sine egne mørkere uniformer.[32]
Browns tok igjen de brune buksene i bruk i en hjemmekamp mot Buffalo Bills den 3. oktober 2013 på Thursday Night Footbal, kombinert med brune skjorter. Det var første gang i lagets historie at de hadde brukt en helt brun uniform i.[33]
Den 14. april 2015 avdekket Cleveland Browns’ nye uniformkombinasjon som bestod av lagfargene oransje, brun og hvit.[34][35]
Brown tok igjen i bruk den helbrune uniformen fra NFL Color Rush-programmet i 2016, uten de hvite elementene. Til tross for at Color Rush-programmet ble avviklet brukte laget uniformen på hjemmebane i tre kamper i 2018. I 2019-sesongen annonserte Browns at dette designet skulle bli lagets hoveduniform på hjemmebane, og brukte dem i seks hjemmekamper samt i bortekamper hvor hjemmelaget valgte å bruke hvitt.[36] I de to gjenværende hjemmekampene skal Browns bruke sine tidligere brune hjemmeuniformer som alternative uniformer.
Klubben avduket nye uniformer 15. april 2020. Det nye designet hentet inspirasjon fra lagets klassiske uniformer.[37][38]
I 2023 introduserte Browns de nye «White Out»-uniformene, helt hvite med en hvit hjelm, som skulle brukes i utvalgte hjemmekamper. Dette var første gang siden 1950 at laget brukte hjelmer som ikke var oransje. De hvite skal ha en oransje stripe ned midten med en brun stripe på hver side.[39][40]
Remove ads
Rivaler
Browns har rivaliseringer med alle tre divisjonsmotstandere i AFC North. Laget har også historiske rivaliseringer med Indianapolis Colts, Denver Broncos, Detroit Lions, San Francisco 49ers og Houston Oilers/Tennessee Titans.
Divisjonsrivaler
Pittsburgh Steelers
Hovedrivaliseringen med Pittsburgh Steelers har fått kallenavnet "The Turnpike Rivalry",[41] og er det eldste av Browns’ feider. Tidligere Browns-eier Art Modell arrangerte hjemmekamper mot Stellers på lørdagskvelder fra 1964 til 1970 for å styrke rivaliseringet. Lagene befinner seg relativt nært hverandre, har hatt omtrent like mye suksess historisk og har delt både spillere og personale. Selv om Cleveland dominerte i de tidligere seriene (laget vant de første åtte møtene og gikk 31–9 på 50- og 60-tallet), ledet Steelers 15–5 på 70-tallet og har vunnet mest siden Browns returnerte til ligaen i 1999 (36–9–1). Steelers har vært dominante på hjemmebane, hvor de har vunnet 44 og tapt 7 kamper siden 1970, inkludert seiersrekker på 16 kamper (1970–1985) og en seiersrekke på 17 kamper (2004–2020).
Steelers holder nå ledelsen 79–61–1. Browns og Steelers møttes i sluttspillet i 1994, 2002 og 2020, hvor Steelers leder 2–1 sammenlagt etter tap i det siste møtet. Til tross for at det har roet seg i Pittsburgh etter at Modell flyttet laget (Browns er 6–33 mot Steelers etter at de kom tilbake til NFL i 1999, inkludert et tap i sluttspillet) er Steelers fremdeles Clevelands største rival.
Cincinnati Bengals
Rivaliseringen oppstod først på grunn av personlige problemer mellom Paul Brown og Art Modell, men "Battle of Ohio" mellom Browns og Cincinnati Bengals har utviklet seg som følge av de sosiokulturelle forskjellene mellom Cincinnati og Cleveland, de to lagenes delte historie, og de lignende lagfargene, da Brown brukt den samme oransje fargen som Bengals brukte i Browns sine uniformer (Bengals har siden byttet til en lysere oransje). En av grunnene til at Modell flyttet Browns til AFC etter sammenslåingen av AFL og NFL var for å starte en rivalisering med Bengals. Kamper mellom lagene har produsert to av de mest poengrike kampene i NFLs historie. Cincinnati leder totalt 52–48. Til tross for at Bengals leder 27–19 siden Browns begynte å spille i NFL igjen, har kamper mellom de to vært mer kompetitive enn kamper mellom Browns og de andre divisjonsrivalene, og Browns har vunnet ni av de siste elleve møtene.
Baltimore Ravens
Rivaliseringen mellom Browns og Ravens oppstod som et resultat av flyttekontroversen, og er heller en feide mellom Art Modell og Ravens enn mellom lagene. Rivaliseringen er mer bitter for Cleveland ettersom at lagets draft picks mellom 1995 og 1998 resulterte i at Ravens vant Super Bowl XXXV. Dersom Browns ikke hadde flyttet kunne det samme laget (draftet av general manager Ozzie Newsome) gitt Browns sin første tittel på 35 år.[42] Ravens leder sammenlagt 34–12. Lagene har aldri møttes i sluttspillet.
Andre rivaler
Detroit Lions
Rivaliseringen med Lions begynte på 50-tallet, da de to lagene møttes fire ganger i mesterskapskamper i NFL. Lions vant tre av kampene, mens Browns vant en. Dette var muligens en av de beste rivaliseringene i NFL på 50-tallet.[43][44][45][46] Siden sammenslåingen i 1970 har lagene møttes mye sjeldnere etter at Browns flyttet til AFC. Fra 2002 til 2014 spilte lagene en årlig sesongoppkjøringskamp kalt "Great Lakes Classic".[47]
Denver Broncos
Browns hadde en kort feide med Broncos som oppstod gjennom tre AFC Championship-kamper fra 1986 til 1989. I 1986 sikret quarterback John Elway uavgjort, med det som senere ble kjent som "The Drive", i Cleveland Municipal Stadium; Broncos vant kampen 23–20 på overtid. Ett år senere møttes lagene igjen i AFC Championship i 1987 i Mile High Stadium. Denver tok ledelsen 21–3 før Browns sin quarterback Bernie Kosar kastet fire touchdowns og utlignet til 31–31 halvveis i fjerde kvarter. Etter en lang drive kastet John Elway en 20-yard touchdown til running back Sammy Winder som gav Denver ledelsen 38–31. Cleveland kjempet seg opp til Denvers 8-yard linje med 1:12 igjen på klokken, men Broncos sin safety Jeremiah Castille rev ballen ut av Browns running back Earnest Byner hender på 2-yard-linjen, som senere fikk navnet "The Fumble" av Browns-tilhengere. Broncos plukket opp ballen, gav Cleveland en safety, og vant kampen 38–33. De to lagene møttes igjen i AFC Championship-kampen i 1989 i Mile High Stadium, hvor Broncos vant komfortabelt 37–21.
Rivaliseringen har i nyere tid roet seg ned etter at Broncos vant 11 kamper på rad mellom 1991 og 2015 før Cleveland sikret en knapp seier (17–16) i 2018. Denver leder 24–7 sammenlagt.
San Francisco 49ers
Lagets største rival i AAFC var San Francisco 49ers, men dette har stort sett roet seg ned og blitt et relativt vennlig forhold ettersom at Browns spiller i AFC og 49ers spiller i NFC. I tillegg var det flere fra 49ers sitt personale som hjalp Browns med oppstarten i 1999, inkludert tidligere President Mike Holmgren som startet sin NFL-karriere i San Francisco. Eierne av 49ers, John York og Denise DeBartolo York bor i Youngstown, Ohio, 60 miles sørøst fra Cleveland. Tidligere placekicker Phil Dawson sammen med reserve-quarterbacken Colt McCoy skrev kontrakt med 49ers i 2014.
Houston Oilers/Tennessee Titans
Browns’ rivalisering med Houston Oilers/Tennessee Titans kan spores tilbake til da Browns og Oilers ble plassert i AFC Central etter sammenslåingen av AFL og NFL. Lagene møttes to ganger i året fra 1970 til NFL ble omorganisert i 2002, og Browns ble plassert i AFC North og Titans i AFC South. Browns leder sammenlagt 36–32.
Rivaliseringens høydepunkt var på 1980-tallet. Jerry Glanville og Marty Schottenheimer hadde flere bitre møter i perioden, og de to lagene møttes wildcardrunden i 1988 hvor Houston tok en 24–23 seier. Dette er den eneste gangen de to lagene har møttes i sluttspillet. Siden de to lagene gikk over til andre divisjoner i 2002 har det vært færre interessante kamper mellom dem. I 2002 ledet Tim Couch Browns til en comebackseier over Titans, hvor Phil Dawson vant kampen på overtid med et field goal. I 2014 lå Browns under 3–28 før de endte opp med å slå Titans 29–28. I 2019 dominerte Titans et Browns-lag som av journalister var forventet å gjøre det bra med en 43–13 seier i sesongåpningen. I 2020 fikk Browns hevn over på bortebane med en 41–35 seier.
Remove ads
Tilhengere
En undersøkelse utført av Bizjournal i 2006 bestemte at Browns sine tilhengere var de mest lojale i NFL. Studien, som ikke var vitenskapelig, fokuserte på lojalitet i positive og negative sesonger, tilskuertall og utfordringer tilskuere møtte (som dårlig vær eller lengre perioder med dårlige resultater).[48] Studien påpekte at Browns-tilhengere hadde fylt 99,8% av setene i stadionet de siste syv sesongene, til tross for et totalresultat på 36-76 over den samme perioden.[49]
Dawg Pound
De mest synlige tilhengere kan finnes i Dawg Pound. Dette var originalt navnet gitt til setene i den åpne (øst) enden av den gamle Cleveland Municipal Stadium, og den nåværende utgaven ligger også på østsiden av Huntington Bank Field, med hundrevis av tilhengere i oransje og brune farger med diverse hundelignende utstyr. Tilhengerne tok på seg navnet i 1984 etter at medlemmer av laget brukte navnet for å beskrive lagets forsvar.[50]
Den pensjonerte cornerbacken Hanford Dixon som spilte for Browns i hele sin karriere (1981-89) har blitt kreditert med å gi Cleveland Browns sitt forsvar navnet 'The Dawgs' på midten av 1980-tallet. DIxon og lagkamperatene Frank Minnifield og Eddie Johnson bjeffet til hverandre og til tilskuerene på Cleveland Stadium for å få opp stemningen. Det var her navnet Dawg Pound kom fra.[51] Tilhengerne tok navnet i løpet av de neste par årene.[50] Det er på bakgrunn av dette navnet at laget i sin nåværende versjon har brukt en bulldog som sin alternative logo.[52]
Browns Backers
Den største organisasjonen for tilhengere av Browns er Browns Backers Worldwide (BBW). Organisasjonen har omtrent 305 000 medlemmer[53] og Browns Backers-klubber er organisert i alle de store byene i USA, samt i flere militærbaser over hele verden, med den største i Phoenix, Arizona. Organisasjonen har også store klubber i utlandet, inkludert i Egypt, Australia, Japan, Sri Lanka og McMurdo Station i Antarctica.[54] Ifølge Cleveland Browns offisielle fanklubb er de største internasjonale gruppene i Alon Shvut på Vestbredden og Niagara Falls, Canda, hvor Alon Shvut har 129 medlemmer og Niagara har 310.[55]
Etter at tidligere Browns-eier Randy Lerner kjøpte opp den engelske fotballklubben Aston Villa har offisielle butikker for Aston Villa begynt å selge skjorter og fotballer fra Cleveland Browns. Dette har økt interessen i England og forsterket tilknytningen mellom de to lagene. Tilhengere av Aston Villa har startet opp organisasjonen Aston (Villa) Browns Backers of Birmingham.
Remove ads
Merkbare spillere
Nåværende spillerstall
Quarterbacks (QB)
Running backs (RB)
Wide receivere (WR)
Tight ends (TE)
|
Offensive linemen (OL)
Defensive linemen (DL)
|
Linebackere (LB)
Defensive backs (DB)
|
Treningsstall
Reservelister
Per 24. oktober 2024. Nykommere i kursiv.
53 aktive, 12 inaktive, 16 treningsstall (+1 exempt)
|
Spillere i Pro Football Hall of Fame
Cleveland Browns har det fjerde høyeste antallet spillere innlemmet i Pro Football Hall of Fame med totalt 17 spillere som ble inkludert basert på deres prestasjoner med Browns, og ni spillere og trenere som har tilbragt minst ett år med Browns.[56] Ingen fra Browns ble innlemmet i æresgalleriets første år i 1963. Otto Graham var den først spilleren på Browns som ble innlemmet, i 1965, og den siste fra Browns som fikk en plass var Joe Thomas i 2023.
Cleveland Browns Legends
Cleveland Browns Legends-programmet beærer tidligere medlemmer av Browns som har bidratt til lagets historie. I tillegg til alle medlemmene på Pro Football Hall of Fame inkluderer Legends følgende:[57]
Pensjonerte numre
| Cleveland Browns pensjonerte numre | ||||
 |
 |
 |
 |
 |
| Otto Graham QB, 1946–55 |
Jim Brown FB, 1957–65 |
Ernie Davis HB, 1962 |
Don Fleming S, 1960–62 |
Lou Groza OT/K, 1946–59, '61–67 |
Ring of Honor
I 2010 etablerte Browns en Ring of Honor som beæret de store spillerne fra lagets fortid ved å ha navnene deres vist rundt det øvre platået på Huntington Bank Field. Den første versjonen ble avdekket under åpningskampen på hjemmebane den 19. september 2010, og inkluderte 16 Hall of Femere.[58] I 2018 ble Joe Thomas innlemmet med nummeret 10 363 under navnet - hans NFL-rekord på antall snaps han hadde spilt på rad.[59] I 2019 ble linebacker Clay Matthews, utvalgt til Pro Bowl fire ganger, innlemmet i Ring of Honor.[60][61]
| Stemt inn i Pro Football Hall of Fame |
Statuer
Flere statuer har blitt reist til ære for tidligere spillere og ansatte:
I og rundt First Energy Stadium
- Running back Jim Brown, vinner i NFL Championship 1964 og medlem av Hall of Fame - siden 2016
- Quarterback Otto Graham, vunnet ligaen tre ganger og medlem av Hall of Fame - siden 2019
I og rundt Cleveland
- Avdøde eier Alfred Lerner foran lagets hovedkvarter/treningsfasiliteter i Berea, Ohio - siden 2003
- Browns' Hall of Fame offensive tackle/kicker Lou Groza ved et idrettsanlegg dedikert til ham, også Berea, Ohio
Remove ads
Personale og hovedtrenere
Nåværende personale
.jpg)
.jpg)
|
| |||||
Remove ads
Media
WKNR (850 AM), WKRK-FM (92.3 FM), og WNCX (98.5 FM) er hovedradiostasjoner for Cleveland Browns Radio Network. Hovedkommentatoren Andrew Siciliano kommenterer kamper sammen med sidelinjereporteren Nathan Zegura, som ble kjent da han ble suspendert i åtte kamper for å ha kranglet med dommerne under en kamp i 2018 hvor han var sidelinjereporter,[63] og tidligere spiller og nåværende vert på WKNR Je'Rod Cherry.
Spanskspråklig dekning er tilgjengelig på WNZN 89.1 FM med kommentatorene Rafa Hernández-Brito og Octavio Sequera.[64]
WEWS-TV (TV channel 5) er lagets hovedkanal på TV og sender Browns-programmering hele året samt kamper i sesongoppkjøring som ikke sendes på andre nettverk med hovedkommentator Chris Rose, Nathan Zegura som ekspert og Aditi Kinkhabwala som sidelinjereporter.[65]
Browns’ egen produksjonsdivisjon vant to Lower Great Lakes Emmy Awards i 2005. En for en spesialsending til ære for laget som vant NFL Championship i 1964 (The 1964 Championship Show) og en for en reklame (The Paperboy)[66]
Remove ads
Referanser i populærkultur
Browns har (både direkte og indirekte) hatt en rolle i forskjellige TV-serier og filmer opp gjennom årene.
- Arsenio Halls TV-program The Arsenio Hall Show er kjent for at publikum bjeffer - et kamprop som ble brukt av Browns-tilhengere. Han refererte også til en seksjon av publikumet sitt som hans "Dawg Pound".[67]
- På The Drew Carey Show, dukker Browns quarterback Bernie Kosar opp i episoden "Drewstock" (29. januar 1997). I episode "Drew Goes to the Browns Game" (29. september 1999) er Drew en tilskuer under Browns første seriespillkamp siden de returnerte til NFL. (Drew Carey dukket opp på banen under lagets første hjemmekamp i seriespillet i 1999 i virkeligheten også).
- Cleveland Brown er navnet på en av rollefigurene i Fox-serien Family Guy, og er hovedkarakteren i spin-off-serien The Cleveland Show.
- I How I Met Your Mother-episoden "The Best Man" går hovedrollene i et bryllup som har et Cleveland Browns-tema.
- Browns har i varierende grad vært en del av flere episoder av Hot In Cleveland, inkludert i reklamer for serien. I episode "How Did You Guys Meet, Anyway?" (4. januar 2012) tenker karakterene tilbake til hvordan de møttes på 80-tallet mens de ventet i toalettkø på en Cleveland Browns-kamp.[68] I episoden "God and Football" (18. januar 2012) utvikler Melanie (Valerie Bertinelli) et forhold med en place kicker for Browns (spilt av Dan Cortese). I episoden "The Gateway Friend" (2. mai 2012) er Browns sin wide receiver/return specialist Josh Cribbs med som seg selv i en karaokekonkurranse. Etter SUper Bowl XLVI dukker Betty White opp i en video hvor Elka, med en Browns-jakke, gratulerer New York Giants og uttryker håp om at Browns skal vinne en Super Bowl.[69] Etter første runde av NFLs draft i 2014 ønsker de fire hovedkarakterene Justin Gilbert og Johnny Manziel velkommen til Browns.[70]
- I filmen The Fortune Cookie fra 1966 med Jack Lemmon og Walter Matthau dukker Browns opp flere ganger i Cleveland - filmen ble lagt i samarbeid med laget.[71]
- Filmen The Express fra 2008 forklarer hvordan Ernie Davis ble byttet til Browns fra Washington Redskins.[72] Tidlig i filmen ser vi Jim Brown som tar bilder i uniformen sin etter at han ble draftet. Senere ser vi Davis i kampen sin mot leukemi etter at han ble draftet, og Browns som holdt en spesiell pre-game seremoni for ham.
- I filmen Hot Tub Time Machine fra 2010 vinner Browns AFC Championship Game i 1986 (kampen er kjent for "The Drive" hvor tidligere quarterback for Denver Broncos John Elway flyttet ballen 98 yards). Det blir forklart at Browns vinner kampen på grunn av sommerfugleffekten.
- I filmen Draft Day fra 2014 forsøker den fiksjonelle general manageren for Browns Sonny Weaver, Jr. (Kevin Costner) å skaffe laget pick #1 i NFL Draft.
Remove ads
Referanser
Videre litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads