Clinton Davisson

Clinton Joseph Davisson (født 22. oktober 1881 i Bloomington i Illinois, død 1. februar 1958 i Charlottesville i Virginia) var en amerikansk fysiker. Han ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1937 sammen med George Paget Thomson «for deres eksperimentelle oppdagelse av elektronavbøyning i krystaller».^[14]

Clinton Davisson
Født		22. okt. 1881[1][2][3][4] Bloomington[5]
Død		1. feb. 1958[1][2][4][6] (76 år) Charlottesville[5]
Beskjeftigelse		Fysiker, universitetslærer
Utdannet ved		University of Chicago Princeton University (doktorgradsveileder: Owen Willans Richardson, akademisk grad: ph.d.)[7] Bloomington High School
Doktorgrads- veileder		Owen Willans Richardson
Ektefelle		Charlotte Davisson
Nasjonalitet		USA
Medlem av		National Academy of Sciences[8] American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser		8 oppføringer Comstockprisen i fysikk (1928)[9] Elliott Cresson-medaljen (1931)[10] Hughesmedaljen (1935) Nobelprisen i fysikk (1937; sammen med: George Paget Thomson)[11][12] Doctor honoris causa from the University of Lyon (1939)[13] Fellow of the American Physical Society Æresdoktor ved Purdue University Æresdoktor ved Princeton University
Arbeidssted		Princeton University University of Virginia
Fagfelt		Fysikk
Doktorgrads- studenter		Lester Germer
Kjent for		Elektronavbøyning
Influert av		Joseph A. Becker William Shockley
Clinton Davisson på Commons

Nobelprisen i fysikk 1937

Denne oppdagelsen skjedde i 1927 ved en tilfeldighet i et eksperiment som opprinnelig hadde en annen hensikt. Det uventete resultatet viste at elektronet hadde en bølgenatur som forutsagt noen år tidligere av den franske fysiker Louis de Broglie.

Priser (fysikk)

• 1937 – Nobelprisen i fysikk
• 1935 – Hughesmedaljen