Cockney

En cockney er, i løs forstand, en person fra Londons East End tilhørende arbeiderklassen. Ifølge gamle tradisjoner finnes det en strengere definisjon: En cockney må være født innen hørevidde av Bow Bells, kirkeklokkene i St. Mary-le-Bow i Cheapside.^[1]

Kirken St. Mary-le-Bow

Betydning, kjennetegn

Ordet cockney finner man så tidlig som i 1362, og kommer fra middelengelsk cokeney fra cocken + ey (engelsk cock + egg), et «hane-egg».^[2] Geoffrey Chaucer bruker begrepet «cokenay» (ca. 1386) i sin fortelling The Reeve's Tale, og mener med det «en gutt som er blitt veik/feminin».^[3] I 1521 er ordet belagt som nedsettende benyttet om veike byfolk.^[4] Det var Samuel Rowlands som knyttet det til enhver som født var innen hørevidde av kirken St. Mary-le-Bow.^[5] Man regner gjerne en omkrets på omkring 4,8 km fra kirken. Opprinnelig kunne man høre klokkene i City of London, Bethnal Green, Stepney, Shoreditch, Whitechapel, Finsbury og Hackney. Ifølge legenden om Dick Whittington kunne de også høres ved Highgate.

Språklig kan cockney omtales både som dialekt og sosiolekt med en rekke språklige særpreg, og benyttes først og fremst av arbeiderklassen i det østlige London, selv om såkalt mockney, etterligning av dialekten av personer som ikke er fra dialektens kjerneområde, har slått rot i enkelte miljøer. Dialekten har mange lånord, blant annet fra jiddisch. Cockney er også kjent for å ikke uttale T, H eller R ordentlig. Cockney er delvis påvirket av fransk.^{[trenger referanse]} Cockney er rikt på slanguttrykk.