Codex Hierosolymitanus

From Wikipedia, the free encyclopedia

Remove ads

Codex Hierosolymitanus, også kjent som Jerusalemcodeks 54 eller Bryennios manuskript, er et gresk samlemanuskript fra 1000-tallet. I eldre litteratur kalles det gjerne også Codex Konstantinopolitanus, ettersom det i lang tid befant seg i Konstantinopel. Der ble det formodentlig også skrevet av en ikke nærmere kjent Leo. Denne gav den årstallet 1056. De 120 pergamentbladene har et oktavformat på omkring 19 cm x 15 cm. Teksten omfatter per side ca. 23 linjer i en kolonne.[1]

Remove ads

Omfang

Der Codex omfatter Didache, Barnabasbrevet, de begge Klemensbrevene, Maria av Kassobolas brev til Ignatius av Antiokia, den lange avfatning av Ignatiusbrevene og en liste over de bibelske bøker i den rekkefølge som Johannes Chrysostomus talte dem opp.

Besittelse og forvaring

Håndskriften befinner seg under nr. 54 i biblioteket tilknyttet klosteret av Den hellige grav i Gravkirken i Jerusalem, som tilhører patriarkatet Jerusalem. Skriftet var antagelig fra begynnelsen av den av patriarkatets bibliotek.

Offentliggjøringer

Sriftet ble funnet i 1873 i Konstantinopel av teologen Philotheos Bryennios, senere metropolitt av Nikomedia. I 1875 offentliggjorde han tekstene til de to klemensbrevene. Adolf Hilgenfeld benyttet Codex Hierosolymitanus i 1877 for den første trykte utgave av den på denne tid så godt som ukjente Didache.

Referanser

Litteratur

Eksterne lenker

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads