Düsseldorfskolen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Det kunsthistoriske begrepet Düsseldorfskolen[1] refererer til en gruppe malere, spesielt på 1800-tallet, eller mer presist, fra 1819 til 1918, som hadde studert ved eller privat hos lærere fra Kunstakademiet i Düsseldorf, eller virket i miljøet rundt akademiet.[2]

De første lederne av akademiet, Peter von Kornelius og Wilhelm von Schadow, preget skolens nære tilknytning til den nasarenske bevegelse og klassisismen. Temaene i det klassiske sjangerhierarkiet inkluderer mytologi, kristendom, viktige historiske emner, så vel som landskapsmaleri. Romantikken spredte seg raskt i Tyskland og gjorde sin inntreden i akademiet. Under innflytelse av marsrevolusjonen i Tyskland i 1848, utvidet snart akademiets repertoar og dets kunstneriske miljø seg i romantisk bredde og i videre strømninger, slik at en realistisk, samfunnskritisk tilnærming til kunst, så vel som landskaps- og sjangermaleri fikk mer plass og betydning. Blant malerskolens tema og stilarter, spilte historiemaleri, landskap, genre og stilleben i alle fasetter, en bestemmende rolle for den borgerlige kunsten i det 19. århundret.[3]
Ved anmeldelser, publikasjoner og utstillinger; gjennom formidling av verk på det internasjonale kunstmarkedet, spesielt til London, Amsterdam, Brussel, Paris, Chicago og New York; gjennom reiser, vide vennskapskretser og familiebånd; så vel som ved hovedpersonenes pedagogiske og profesjonelle karrierer, fikk Düsseldorfskolen vidtrekkende betydning, spesielt i perioden mellom 1830 og 1870, men også i de senere tiårene av 1800-tallet. Over store deler av verden ga malerne som var utdannet i Düsseldorf videre sine kunstneriske teknikker, øvelser, undervisningsmetoder, motiver, tema og diskurser i andre kunstakademier og i ulike kunstnerkolonier. Spesielt var landskaps- og sjangermaleriet som ble dyrket ved skolen i mange år ledende og retningsgivende.[4]
På 1840-tallet startet tilstrømningen fra Norden, og særlig fra Norge. Adolph Tidemand var første nordmann da han startet studiene sine der i 1837. Allerede som 16-åring, i 1841, kom Hans Gude til Düsseldorf. Her fikk han privatundervisning i ett år før han ble tatt opp ved akademiet. Senere fulgte blant andre August Cappelen (1845), Erik Bodom (1848), Lars Hertervig (usikkert, muligens 1852), Peter Nicolai Arbo (1852), Sophus Jacobsen (1853), Olaf Isaachsen (1854), Anders Askevold (1855) og Amaldus Nielsen (1857).[5]

Remove ads
Kunstverk, kronologisk (utvalg)
- Johann Wilhelm Schirmer: Römische Campagna, 1840
- Andreas Achenbach: Aufbrechen des Himmels an der Küste Siziliens, 1847
- Carl Friedrich Lessing: Die Belagerung, 1848
- Emanuel Leutze: Washington Crossing the Delaware, 1851
- August Cappelen: Utdøende Urskog, 1852
- Adolph Tidemand: Haugianerne, 1852
- Hans Gude: Norsk Høifjæld, 1857
- Oswald Achenbach: Klostergarten, etter 1857
- Albert Bierstadt: Rocky Mountains – Lander’s Peak, 1863
- Lars Hertervig: Borgøya, 1867
- Olaf Isaachsen: Setesdalsinteriør, 1869
- Anders Askevold: Aften ved elven, 1870. Nasjonalmuseet.
- Erik Bodom: Ruhe nach dem Sturm, 1871
- Peter Nicolai Arbo: Aasgaardreien, 1872
- Anselm Feuerbach: Die Amazonenschlacht, 1873
- Sophus Jacobsen: Solnedgang i skogen, 1878
- Amaldus Nielsen: Aftenstemning, 1892
- Georg Anton Rasmussen: Norsk fjordlandskap, ukjent år
- Ludvig Skramstad: Jeger ved tjernet, ukjent år
Remove ads
Kunstnere (utvalg)
Norske
- Adolph Tidemand (1814–1876)
- Hans Gude (1825–1903)
- August Cappelen (1827–1852)
- Erik Bodom (1829–1879)
- Lars Hertervig (1830–1902)
- Peter Nicolai Arbo (1831–1892)
- Sophus Jacobsen (1833–1912)
- Anders Askevold (1834–1900)
- Olaf Isaachsen (1835–1893)
- Johan Martin Nielssen (1835–1912)
- Amaldus Nielsen (1838–1932)
- Georg Anton Rasmussen (1842–1914)
- Adelsteen Normann (1848–1918)
- Ludvig Skramstad (1855–1912)
Andre nasjoner
- Wilhelm von Schadow (1788–1862)
- Peter von Cornelius (1783–1867)
- Carl Friedrich Lessing (1808–1880)
- Andreas Achenbach (1815–1910)
- Emanuel Leutze (1816–1868)
- Arnold Böcklin (1827–1901)
- Oswald Achenbach (1827–1905)
- Anselm Feuerbach (1829–1880)
- Albert Bierstadt (1830–1902)
Remove ads
Se også
Referanser
Litteratur
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads