Adolph Tidemand

Adolph Tidemand (1814–1876) var en norsk maler. Flere av hans verk er blant de mest kjente fra den norske nasjonalromantikken på 1840- og 1850-tallet. I særklasse står «Brudeferd i Hardanger» (1848) som han laget sammen med Hans Fredrik Gude. Verdt å nevne er også «Haugianerne» (første versjon også 1848). Tidemand var sammen med blant andre Gude sentral i det som kom til å bli kjent som Düsseldorfskolen.

Adolph Tidemand
Selvportrett fra 1838
Født		14. aug. 1814[1][2][3][4] Mandal[5]
Død		25. aug. 1876[1][2][6][3] (62 år) Christiania[7]
Beskjeftigelse		Kunstmaler, sjangermaler, historiemaler
Utdannet ved		Det Kongelige Danske Kunstakademi (1832–1837)[8] Kunstakademie Düsseldorf (1837–1841)[8]
Ektefelle		Claudine Marie Birgitte Tidemand (1845–1876; avslutningsårsak: personens død)[9]
Far		Christen Tidemand
Søsken		Emil Tidemand
Nasjonalitet		Norge
Gravlagt		Gamlebyen gravlund
Medlem av		Kungliga Akademien för de fria konsterna
Utmerkelser		Ridder av St. Olavs Orden Æreslegionen[7] Nordstjerneordenen
Felt		maleri
Elev av		J.L. Lund, Theodor Hildebrandt
Periode		Nasjonalromantikken
Kjente verk		Det syke barn, Brudeferd i Hardanger, Haugianerne, Den sårede bjørnejeger
Adolph Tidemand på Commons

Minnestøtte av kunstneren Adolph Tidemand ligger i Mandal sentrum. Foto: Daniel DeNiazi

Liv

Foto fra 1870-årene

Adolph Tidemand vokste opp i Mandal som sønn av tollinspektør og stortingsrepresentant Christen Tidemand og Johanne Henriette Haste, født i København. Han fikk privat tegneundervisning i hjembyen, og hans talent ble oppmuntret. På grunn av familietilknytningen valgte han bort den vanligste utdanningsveien på Tegneskolen i Christiania, og studerte i København i årene 1832-37. Etter først å ha blitt avvist på Det kongelige danske kunstakademi og opptatt på en privat tegneskole, var han elev ved akademiet fra 1833. Både i 1835 og 1836 fikk han utmerkelser ved akademiets utstillinger.

Fra 1837-1841 fortsatte han studiene ved kunstakademiet i Düsseldorf, som på den tiden hadde stor tilstrømning fra flere land. Her malte han «Hjemvendte fiskere ved den sjællandske kyst» (1838) – som på Thomas Fearnleys og andres initiativ ble innkjøpt av kunstforeningen i Christiania. Maleriet «Gustav Vasa taler til dalalmuen i Mora kirke» (1841), ble solgt til en tysk kunstforening, og vakte begeistring da det noen tid senere ble stilt ut i Christiania.

Han giftet seg i 1845 med barndomsvenninnen Claudine Marie Bergitte Jæger (1817–1887). Paret bosatte seg i Düsseldorf i 1845. Fra den første tiden her skriver seg «Haugianerne» (1848 og senere).

Da sønnen Adolph jr. døde i 1874, 28 år gammel, gikk det sterkt inn på foreldrene, og Adolph Tidemand selv døde i Christiania i 1876.

Kunst

Høsten 1841 gjennomførte han en studiereise til Italia sammen med broren Emil. Fra reisen kjennes blant annet bildet «Napolitansk fisker» (1842). Han foretok flere studiereiser i Norge i perioden 1842-45; til Østerdalen, Gudbrandsdalen, Sogn, Hardanger og Telemark. Flere kjente bilder skriver seg fra disse reisene: «Eventyrfortellersken» (1844), «Søndagskveld i en hardangersk røkstue» (1843), «Gudstjeneste i en norsk landsens kirke» (1845).

I mars 1849 deltok Tidemand og den elleve år yngre Hans Gude i Kunstnerforeningens Aftenunderholdning på Christiania Theater med tre tablåer. «Brudeferd i Hardanger» var det ene, og det ble fremvist ledsaket av korsang til tekst av Andreas Munch og musikk av Halvdan Kjerulf.

1850-årene ble gode arbeidsår for Tidemand, med mange bestillinger og flere korte studiereiser. Utgangspunktet var fremdeles Düsseldorf. Motivene var preget av nasjonalromantikken, med sentimentale og dramatiske motiv.

1860- og 1870-årene ble preget av nye strømninger i kunsten, men også av at han mottok flere æresbevisninger. Han stilte ut i æreskategorien på Verdensutstillingen i Paris i 1867, og ble i 1869 honorær professor ved akademiet i Düsseldorf.

Av stor kunstnerisk og kulturell betydning er Tidemands studier av norske folkedrakter. Draktstudiene spenner over et tidsrom på nærmere 30 år; fra kunstnerens første studiereise i 1843 til den siste i 1874 og utgjør til sammen ca. 150 tegninger og arbeider i olje.^[10] Draktstudiene er i dag i det nye Nasjonalmuseet i Oslo. I dag henger maleriene i Nasjonalmuseets rom 45 med tittelen «Tradisjonen tro», og han er også vist i sideliggende rom. Før museumsreformen i 2003 (der Nasjonalgalleriet ble slått sammen med Kunstindustrimuseet, Museet for samtidskunst og Arkitekturmuseet) var Gudes malerier i Nasjonalgalleriet, der flere av dem inngikk i basisutstillingen Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950. Museet mottok samlingen som testamentarisk gave i 1882 og den inneholder både skissebøker, tegninger, akvareller og oljemalerier.^[11]

Forvekslingsfare

Nevøen Adolph Claudius Tidemand var også kunstmaler, utdannet i Düsseldorf som sin onkel, og hadde en signatur som kunne endres. Bilder av denne, mer ukjente nevøen er på begynnelsen av 1900-tallet solgt for å være malt av den eldre Adolph Tidemand.^[12]

Ordener

Han mottok St. Olavs Orden og den svenske Nordstjerneordenen.^[13]

Ettermæle

Adolph Tidemand har fått gatenavn oppkalt etter seg i flere norske kommuner, blant annet Tidemands gate på Frogner i Oslo.

Verk (utvalg)

• 1832 – Portrett - Stillstudie (Første forsøk i olje)
• 1841 – «Gustav Vasa taler til dalkarlene i Mora kirke»
• 1841 – «Portrett av en ung mann»
• 1844 – «Eventyrfortellersken»
• 1845 – Søndagskveld i en røykstue i Hardanger
• 1846 – «Norsk juleskikk»
• 1848 – «Brudeferd i Hardanger» (sammen med Hans Gude)
• 1848 – Signe Halvorsdatter Valle i Sætersdalen
• 1848 – «Haugianerne» (også malt 1852)
• 1848 – «De ensomme gamle» (også kjent som «Husandakt»)
• 1849 – «Ingeborg Andersdatter Gulsvik, Flå, som brud»
• 1851 – «Aften på Krøderen» (sammen med Hans Gude)
• 1852 – serien Bondeliv i Oscarshall
• 1853 – «Likferd på Sognefjorden» (sammen med Hans Gude)
• 1854 – «Den foreldreløse»
• 1856 – «Den sårede bjørnejeger»
• 1859 – «Fiskere i havsnød» (sammen med Hans Gude)
• 1864 – «Tvekamp i norsk bondebryllup»
• 1865 – «Bestefaderens erindringer»
• 1865 – «Bestemors brudekrone»
• 1865 – «Fanatikerne»
• 1873 – «Brudetog gjennom skogen»
• 1874 – «Syneve»
• 1874 – «Nød»

Ingeborg Andresdatter Gulsvig, som Brud 21/6 49. Tegningen laget Tidemand samme dag, han var gjest i bryllupet i Flå. Ingeborg Andresdatter Gulsvig var 17 år gammel da hun giftet seg med den 20 år eldre lensmannen Ole Olson Gulsvik i 1849.^[14]
Bruden har tradisjonell brudekrone. Akvarell og blyant på papir. Mål:338 x 255 mm. Tilhører Nasjonalgalleriet.

Bildegalleri

• 
  Denne figurstudien er datert 31.08.1832 og nevnes som «Første forsøg paa oliemaling»^[15]
• 
  «Brudeferd i Hardanger» fra 1848 er et av norsk kunsthistories mest kjente malerier. Det ble utført som et samarbeid mellom Adolph Tidemand og Hans Gude
• 
  Adolph Tidemands maleri «Norsk juleskik» fra 1846
• 
  «Haugianerne» 1848-1852
• 
  «De ensomme gamle» fra 1848