DTAC

DTAC eller dtac (offisielt Total Access Communication PCL) var en thailandsk mobiloperatør som tilbød mobiltelefoni-tjenester. Fra 1. mars 2023 fusjonerte DTAC med det konkurrerende thailandske telekom-selskapet True Mobile; det nye konsernet tok navnet True Corporation.^[1] Fra desember 2024 er forhenværende konsernsjef i Telenor Group, Sigve Brekke, konsernsjef i True Corporation.^[2]

DTAC
Hovedkontoret i Bangkok
Bransje		Telekommunikasjonsbransjen, mobilbransjen
Etablert		31. august 1989
Morselskap		Telenor
Hovedkontor		Bangkok
Land		Thailand
Produkt(er)		mobiltelefon
Grunnlegger(e)		Boonchai Bencharongkul
Nettsted		Offisielt nettsted

DTACs nye hovedkvarter langs riksvei 1 i nordre Bangkok, Thailand.

DTAC-butikk på MBK-supermarkedet i Bangkok.

Historikk

Oppstart og utvikling

Selskapet ble grunnlagt i august 1989, og var etter hvert direkte og indirekte eid av Telenor med en 65,5% total eierandel. Telenor kjøpte seg inn i selskapet fra 2000. DTAC er børsnotert i Bangkok, og et av landets største selskaper. Omsetningen i 2008 var 12 milliarder norske kroner.^[3] Administrerende direktør fra 2008 var Tore Johnsen, som da overtok stillingen etter Sigve Brekke.

DTAC var Thailands nest største mobiloperatør med om lag 28 millioner kunder, som ga en markedsandel på 30,4%.^[4] Bare mobilselskapet AIS – grunnlagt av Thaksin Shinawatra – var større i det thailandske markedet.

Konsesjon og frekvenser

DTAC hadde GSM-frekvenser i 1800 MHz-båndet og i 850 MHz-båndet. I sistnevnte bånd tilbød selskapet tilpassede 3G-tjenester. Selskapet hadde^[når?] 8.300 basestasjoner, hvorav 1.500 ble reist i 2008.^[5]

I Thailand eier ikke de private mobiloperatørene nettverket selv – de bygger det og overfører nettet til det offentlige Communications Authority of Thailand (CAT) – men de private operatørene har til gjengjeld enerett til å operere nettet i sitt frekvensområde over en konsesjonsperiode på 27 år. Konsesjonene med denne ordningen kalles Build-Transfer-Operate (BTO-konsesjoner). I 1994 inngikk DTAC også avtale om tilgang til fastnettet som var eid av det offentlig eide Telephone Organization of Thailand (TOT).

Tjenester

DTAC utviklet en rekke mobile tjenester til befolkningen i Thailand – også til fattige og hjemløse på landsbygda. Ved hjelp av EDGE-, GPRS- og 3G-teknologi tilbød selskapet fra 2001 internett over mobiltelefonen. SIM-kortet i mobiltelefonene ble brukt i en rekke tjenester som identifikasjon for brukeren, og medførte at selv brukere uten fast adresse eller personnummer kunne benytte betaling, bank- og forsikringstjenester.

• ATM SIM var en mobilbasert banktjeneste som DTAC drev sammen med en av Thailands største banker, K-bank. Tjenesten gjorde det mulig å foreta transaksjoner og overføre penger mellom privatpersoner og mellom personer og bedrifter.
• LifeCare var et tilbud om livsforsikring med identifikasjon gjennom SIM-kortet. Tjenesten ble tilbudt til mer enn 1 million brukere, mange av dem uten bankkonto og som ellers ikke ville kunne tegne livsforsikring. DTAC tilbød den tjenesten i samarbeid med forsikringsselskapet Muang Thai Life.^[6]

Siden 2006 hadde DTAC en samtrafikkavtale med konkurrenten AIS, inngått i AIS-eier Thaksins maktperiode i Thailand. Med denne avtalen ble mobilnettenes kunder sammenknyttet og utbredelsen av mobiltelefoni i Thailand økte ytterligere.