Daniel Kahneman

Daniel Kahneman^[a] (1934–2024) var en israelsk-amerikansk psykolog og nobelprisvinner i økonomi. Han er kjent for sin forskning på beslutningspsykologi, atferdsøkonomi og lykkeforskning.

Daniel Kahneman
Født		5. mars 1934[1][2][3] Tel Aviv
Død		27. mars 2024[4] (90 år) Nunningen (Solothurn, Sveits)[5]
Beskjeftigelse		Psykolog (1961–2024), samfunnsøkonom (1979–2024), universitetslærer (1961–2024), essayist, forfatter
Utdannet ved		Det hebraiske universitetet i Jerusalem (–1954; studieretning: psykologi, akademisk grad: bachelorgrad) University of California, Berkeley (1958–1961; akademisk grad: Master of Arts, ph.d.) Hebrew University Secondary School
Doktorgrads- veileder		Susan M. Ervin-Tripp
Ektefelle		Anne Treisman (1978–2018; avslutningsårsak: ektefelles død)[6]
Partner(e)		Barbara Tversky (2020–2024; avslutningsårsak: personens død)
Nasjonalitet		Israel USA
Medlem av		7 oppføringer National Academy of Sciences (2001–2024)[7] American Academy of Arts and Sciences (1993–2024)[8] Det ungarske vitenskapsakademiet (2007–2024)[9] American Philosophical Society (2004–2024)[10] Society of Experimental Psychologists Real Academia de Ciencias Económicas y Financieras[11] Econometric Society (1993–2024; Fellow of the Econometric Society)[12]
Utmerkelser		25 oppføringer APA Award for Distinguished Scientific Contributions to Psychology (1982)[13] William James Fellow Award (1989)[14] Fellow of the Econometric Society (1993)[12] Howard Crosby Warren Medal (1995)[15] Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel (2002; sammen med: Vernon L. Smith)[16] Clarivate Citation Laureates (2002; arbeidsområde: samfunnsøkonomi)[17] Grawemeyer-prisen (2003; tema for: psykologi)[18] Æresdoktor ved Julius-Maximilians-Universität Würzburg (2004)[19][20] Kampé de Fériet Award (2006)[21] Honorary doctor of Paris Descartes University (2006)[22] Æresdoktor ved Sorbonne-universitetet i Paris (2006)[23] APA Award for Outstanding Lifetime Contributions to Psychology (2007)[24] Leontief Prize for Advancing the Frontiers of Economic Thought (2010)[25] Talcott Parsons Prize (2011)[26] 50 Most Influential (2011) Distinguished Fellow of the American Economic Association (2011)[27] Weltwirtschaftlicher Preis (2012)[28][29] 50 Most Influential (2012) Presidentens frihetsmedalje (2013; deles ut av: Barack Obama)[30] Æresdoktor ved Yale University (2014)[31] Fellow of the Society of Experimental Psychologists CSS Fellow Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Israelprisen Æresdoktor ved École des hautes études commerciales de Paris[32]
Arbeidssted		Princeton University 1993– University of California at Berkeley 1986–93 University of British Columbia 1978–86 Center for Advanced Study in the Behavioral Sciences 1972–73 Det hebraiske universitetet i Jerusalem 1961–77
Fagfelt		Kognitiv psykologi, atferdsøkonomi, psykologi,[33] samfunnsøkonomi[33]
Doktorgrads- studenter		7 oppføringer Avishai Henik Anat Ninio (1974)[34] Nathan Novemsky[34] Ziv Carmon[34] Maria V. Stone[34] Carol Anne Varey[34] Jacqueline Sue Snell[34]
Kjent for		Kognitive biaser Atferdsøkonomi Prospektteori
Daniel Kahneman på Commons

Nobels minnepris i økonomi 2002

Liv og virke

Sammen med Amos Tversky og andre kolleger utforsket Kahneman det kognitive grunnlaget for feilslutninger gjennom å utforske heuristikker og bias som påvirker vår tenkning (Kahneman & Tversky, 1973; Kahneman, Slovic & Tversky, 1982; Tversky & Kahneman, 1974).^{[trenger referanse]}

Kahneman fikk en mastergrad i psykologi og i matematikk fra Det hebraiske universitetet i Jerusalem i 1954. Etter at han fikk en lavere universitetsgrad tjenestegjorde han i psykologiavdelingen i det israelske forsvaret. En av hans oppgaver i forsvaret var å vurdere offiserskandidater på krigsskolen, og være med på å utvikle tester og tiltak for dette formålet. I 1958 dro han til USA for å studere psykologi ved University of California.

Han mottok i 2002 Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel for sitt arbeid innen prospektiv økonomisk teori. I 2011 utgav han den bestselgende boka Tenke, fort og langsomt som oppsummerte forskningen han hadde utført sammen med Tversky for et bredere publikum.

Kahneman ble i 2013 tildelt Presidentens frihetsmedalje.^[35]

Publikasjoner (utvalg)

På norsk

• Tenke, fort og langsomt oversatt av Gunnar Nyquist og Eivind Lilleskjæret Pax 2012 ISBN 9788253035529

Engelsk

• Tversky, A.; Kahneman, D. (1971). «Belief in the law of small numbers». Psychological Bulletin. 76: 105–110. doi:10.1037/h0031322.
• Kahneman, D.; Tversky, A. (1972). «Subjective probability: A judgment of representativeness». Cognitive Psychology. 3: 430–454. doi:10.1016/0010-0285(72)90016-3.
• Kahneman, D. (1973). Attention and effort. Englewood Cliffs, NJ: Prentice-Hall.
• Kahneman, D.; Tversky, A. (1973). «On the psychology of prediction». Psychological Review. 80: 237–251. doi:10.1037/h0034747.
• Tversky, A.; Kahneman, D. (1973). «Availability: A heuristic for judging frequency and probability». Cognitive Psychology. 5: 207–232. doi:10.1016/0010-0285(73)90033-9.
• Tversky, A.; Kahneman, D. (1974). «Judgment under uncertainty: Heuristics and biases». Science. 185 (4157): 1124–1131. PMID 17835457. doi:10.1126/science.185.4157.1124.
• Kahneman, D.; Tversky, A. (1979). «Prospect theory: An analysis of decisions under risk». Econometrica. 47 (2): 263–291. doi:10.2307/1914185.
• Tversky, A.; Kahneman, D. (1981). «The framing of decisions and the psychology of choice». Science. 211 (4481): 453–458. PMID 7455683. doi:10.1126/science.7455683.
• Kahneman, D., Slovic, P., & Tversky, A. (1982). «Judgment Under Uncertainty: Heuristics and Biases». New York: Cambridge University Press.
• Kahneman, D.; Tversky, A. (1984). «Choices, values and frames». American Psychologist. 39: 341–350. doi:10.1037/0003-066X.39.4.341.
• Kahneman, D.; Miller, D.T. (1986). «Norm theory: Comparing reality to its alternatives». Psychological Review. 93: 136–153. doi:10.1037/0033-295X.93.2.136.
• Kahneman, D.; Knetsch, J.L.; Thaler, R.H. (1990). «Experimental tests of the endowment effect and the Coase theorem». Journal of Political Economy. 98: 1325–1348. doi:10.1086/261737.
• Fredrickson, B. L.; Kahneman, D. (1993). «Duration neglect in retrospective evaluations of affective episodes». Journal of Personality and Social Psychology. 65 (1): 45–55. PMID 8355141. doi:10.1037/0022-3514.65.1.45.
• Kahneman, D.; Lovallo, D. (1993). «Timid choices and bold forecasts: A cognitive perspective on risk-taking». Management Science. 39: 17–31. doi:10.1287/mnsc.39.1.17.
• Kahneman, D.; Tversky, A. (1996). «On the reality of cognitive illusions». Psychological Review. 103 (3): 582–591. PMID 8759048. doi:10.1037/0033-295X.103.3.582.
• Schkade, D. A.; Kahneman, D. (1998). «Does living in California make people happy? A focusing illusion in judgments of life satisfaction». Psychological Science. 9: 340–346. doi:10.1111/1467-9280.00066.
• Kahneman, D., Diener, E., & Schwarz, N. (Eds.). (1999). Well-being: The foundations of hedonic psychology. New York: Russell Sage Foundation.
• Kahneman, D., & Tversky, A. (Eds.). (2000). Choices, values and frames. New York: Cambridge University Press.
• Kahneman, D. (2003). «A perspective on judgment and choice: Mapping bounded rationality». American Psychologist. 58 (9): 697–720. PMID 14584987. doi:10.1037/0003-066X.58.9.697.
• Kahneman, D.; Krueger, A.; Schkade, D.; Schwarz, N.; Stone, A. (2006). «Would you be happier if you were richer? A focusing illusion» (PDF). Science. 312: 5782.
• Thinking, Fast and Slow ISBN 978-0374275631 På norsk som «Tenke fort og langsomt» Pax forlag 2012 ISBN 978-82-530-3552-9

Fotnoter

Type nummerering

1. hebraisk: דניאל כהנמן