Dawesplanen

Dawes-planen, oppkalt etter den amerikanske politikeren Charles G. Dawes, var en plan presentert den 16. august 1924, i den hensikt å regulere Tysklands krigserstatning etter første verdenskrig.^[1]

Ekspertgruppen som utredet problemene med tyske krigserstatninger og la frem Dawesplanen

En konsekvens av hyperinflasjonen i Weimarrepublikken var at det ble umulig for Tyskland å betale krigserstatningen landet ble idømt etter å ha tapt første verdenskrig. Dersom ikke Tyskland betalte dette til Frankrike og Storbritannia, kunne heller ikke disse i sin tur betale sine lån til USA. For å avhjelpe dette, ble Dawes-planen utarbeidet:

• De franske troppene skulle trekkes ut av Ruhr, og Ruhrokkupasjonen dermed avsluttes.
• Erstatningssummen skulle reduseres.
• Tyskland skulle bevilges lån fra andre land.
• Privat amerikansk kapital skulle investeres i Tyskland.

Gjennomføringen av Dawes-planen forårsaket en viss velstand, og opposisjonspartiene mistet velgere. Velstanden hvilte likevel på en ustabil grunn, ettersom den i stor grad skyldtes lån. Problemer med gjennomføring av Dawesplanen førte mot slutten av 1920-årene til Youngplanen, hvor den tyske gjelden ble kraftig redusert.