Den arabiske platen

Den arabiske platen er en tektonisk plate på den nordlige og østlige halvkule.

Den arabiske platen
Type		Mindre plate, jordskorpeplate
Omtrentlig areal		5 000 000 km² [1]
Høyeste punkt		Jabal an Nabi Shu'aib 3 666 moh.
Bevegelse1		Nord [2]
Hastighet1		15-20 mm/år[2]
Viktige strukturer		Det arabisk-nubiske skjoldet Den arabiske halvøy Rødehavet Adenbukta Persiabukten Indiahavet
Grenser til		Den afrikanske kontinentalplaten Den indiske platen Den eurasiske kontinentalplaten Anatoliaplaten Den somaliske platen
1 I forhold til Den afrikanske kontinentalplaten.

Platen er en av tre jordskorpeplater (den afrikanske, arabiske og indiske) som har beveget seg i en nordlig retning i nyere geologisk historie, og som har støtt mot Den eurasiske kontinentalplaten. Resultatet er dannelsen av flere små tektoniske plater og fjellkjeder som strekker seg fra Pyreneene i vest, over Sør-Europa til Elburz- og Zagrosfjellene i Iran, og til Himalaya og fjellkjedene i Sørøst-Asia.^[3]

Grenser

Den arabiske platen består for det meste av Den arabiske halvøya; den strekker seg østover fra Sinaihalvøya og Rødehavet og nordover til Levanten. Plategrensene er:

• Øst, til Den indiske platen, ved Owen-bruddsonen.
• Sør, til Somaliaplaten.
• Vest, en venstrelengs transformforkastning med Den afrikanske kontinentalplaten som blir kalt Dødehavsriften, og en divergerende (utvidende) grense langs Rødehavet, kalt Rødehavsriften.
• Nord, en kompleks konvergerende (kolliderende) grense med Anatoliaplaten og Den eurasiske kontinentalplaten.^[4]

Historie

Den arabiske platen var en del av Den afrikanske kontinentalplaten i mye av fanerozoikum (paleozoikum - kenozoikum), frem til oligocen i kenozoikum. Rødehavsriften begynte å utvide seg i eocen, og delingen mellom Afrika og Arabia skjedde omtrent 25 millioner år siden i oligocen. Siden har Arabiaplaten beveget seg sakte mot Den eurasiske kontinentalplaten.^[5] Åpningen av Rødehavsriften førte til omfattende vulkansk aktivitet. Gamle vulkanfelt som Harrat Khaybar og Harrat Rahat dekker mye av den vestlige delen av platen. Noe aktivitet forekommer fortsatt, spesielt i området rundt Medina,^[6] og det er også regelmessige utbrudd i Rødehavet.^[7]

Kollisjonen mellom Arabiaplaten og Eurasiaplaten presser opp Zagrosfjellene i Iran. Siden Arabiaplaten og Eurasiaplaten støter sammen, er mange byer, spesielt i det sørøstre Tyrkia, utsatt for jordskjelv, vulkansk aktivitet og tsunamier.