Den europeiske utenrikstjeneste
utenriksledelsen i EU From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Den europeiske utenrikstjeneste (engelsk: European External Action Service, EEAS) er Den europeiske unions diplomatiske tjeneste. Den bistår Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk med å sette ut i livet unionens felles utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Utenrikstjenesten ble formelt igangsatt 1. januar 2011, men er resultatet av Lisboa-traktaten fra 2007, satt i kraft i 2009. Tjenesten har hovedkontor i Brussel.
Remove ads
Organisasjon
Tjenesten er unik i sitt slag, da den ikke er en EU-institusjon i begrepets juridiske betydning, men likevel opptrer som et selvstendig organ innen unionens institusjonelle sfære.[2][3]
Utenrikstjenesten samler brorparten av det som før Lisboatraktatens ikrafttredelse den 1. desember 2009 var henholdsvis Europakommisjonens og Ministerrådets utenriksrelaterte kompetanser. Formålet med denne endring er at unionens utenrikspolitikk skal kunne utformes på en helhetlig måte, uten å begrenses av det faktum at EU-systemets kompetanser på utenriksområdet forblir under både overnasjonal og mellomstatlig kontroll.
Utenrikstjenesten skal fungere som et samlende organ for det som tradisjonelt er blitt kalt den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, og skal drifte EUs diplomatiske delegasjoner jorden rundt. Enstemmighet fortsetter å være et krav i Ministerrådet når utenrikspolitikk er på dagsordenen, men Den høye representant og utenrikstjenestens sentrale ledelse vil drifte sitt organ aktivt.
Remove ads
Ledere
Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk:
- Jürgen Trumpf, Tyskland (1994)
- Janvier Solana, Spania (1999–2009)
- Catherine Ashton, Storbritannia (2009–2014)
- Federica Mogherini, Italia (2014–2019)
- Josep Borrell, Spania (2019–)
Se også
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads