Didier Drogba

Didier Yves Drogba Tébily (født 1978) er en ivoriansk tidligere fotballspiller. Drogba spilte spiss for den engelske klubben Chelsea i to omganger, henholdsvis i årene 2004–2012 og 2014–2015. I 2006 og 2009 ble han kåret til Årets fotballspiller i Afrika.^[10] Han jobber nå som ambassadør i Yokohama Tyres. Han spilte sist for den amerikanske klubben Phoenix Rising.

Didier Drogba Didier Yves Drogba Tébily
Født		Didier Yves Drogba Tébily 11. mars 1978[1][2][3][4] (47 år) Abidjan
Beskjeftigelse		Fotballspiller
Nasjonalitet		Frankrike Elfenbenskysten[5]
Utmerkelser		UEFA President's Award (2020)[6] Årets afrikanske fotballspiller (2006)[7][8] Premier League Golden Boot (2007) Golden Foot (2013)
Idrettsgren(er)		fotball[9]
Høyde		189 centimeter
Posisjon		Angrepsspiller[9]
Ungdomsklubb
År		Klubber
1988–1989		Tourcoing
1989–1991		Abbeville
1991–1993		Vannes
1993–1997		Levallois
Klubber*
År		Klubber	Kamper (mål)
1998–2002​		Le Mans	64 (12)
2002–2003​		Guingamp	45 (20)
2003–2004​		Marseille	35 (19)
2004–2012​		Chelsea	226 (100)
2012–2013​		Shanghai Shenhua	11 (8)
2013–2014​		Galatasaray	37 (15)
2014–2015​		Chelsea	28 (4)
2015–2016​		Montreal Impact	33 (21)
2017–2018​		Phoenix Rising	22 (14)
1998–2018​		Totalt	497 (210)
Landslag**
År		Lag	Kamper (mål)
2002–2014		Elfenbenskysten	104 (65)
Didier Drogba på Commons * Antall seriekamper og -mål er sist oppdatert 21. november 2018. ** Antall landskamper og -mål er sist oppdatert 21. november 2018.

Oppvekst

Didier Drogba ble født i Abidjan i Elfenbenskysten, og i en alder av fem år ble han sendt til Frankrike av sine foreldre for å bo hos sin onkel, Michel Goba, en profesjonell fotballspiller. Men Didier Drogba fikk raskt hjemlengsel og dro tilbake til Abidjan etter tre år. Hans mor gav ham kallenavnet «Tito», etter at president Josip Broz Tito av Jugoslavia, som hun beundret stort. Han spilte fotball hver dag på en parkeringsplass i byen, men etter kort tid måtte han dra tilbake til sin onkel fordi begge foreldrene mistet jobbene sine. I 1991 reiste hans foreldre også til Frankrike, først til Vannes, og deretter i 1993 slo de seg ned på Antony i Paris' forsteder, noe som medførte at 15 år gamle Didier Drogba flyttet til sine foreldre for og leve med dem og sine søsken. Det var her han begynte å spille med fotballag oftere, og ble med på et lokalt ungdomslag.^[11]

Didier Drogba begynte sin karriere som juniorspiller for den semi-profesjonelle klubben Levallois. Didier fikk et rykte som en produktiv målscorer i juniorlaget og imponerte treneren med sin profesjonelle holdning. Hans prestasjoner vant ham en plass i seniortroppen, men til tross for scoring i sin debut, klarte ikke den 18 år gamle ivorianeren å gjøre inntrykk på Jacques Loncar, hans første trener.

Klubbkarriere

Etter flere år i amatørklubber i Levallois og Le Mans, fikk han proffkontrakt med klubben En Avant Guingamp i 2002. Her ble han omskolert fra forsvars- til angrepsspiller. I 2003 gikk han til Olympique Marseille, hvor han tilbrakte én sesong. Året etter gikk han til Chelsea for 24 millioner britiske pund, noe som var den høyeste overgangssummen i England til da.^[12]

Le Mans

Da Didier Drogba var ferdig med skolen, byttet han byer for å studere regnskapsføring på universitetet, og han måtte skifte klubb og ble lærling hos Ligue 2-klubben Le Mans. Hans to første år var preget av skader, og han slet med å takle trening og kampprogrammet. Tidligere Le Mans-trener, Marc Westerloppe, har senere uttalt at «det tok Didier Drogba fire år å være i stand til trening hver dag og å spille hver uke». Drogba hadde hatt en komplisert oppvekst, som gjorde at han aldri hadde vært på noe fotball-akademi og startet først med daglig fotballtrening som voksen.

Etter at han ble 21 år, innså Drogba at han snart måtte etablere seg som fotballspiller, ellers ville han ha små sjanser til å bli profesjonell. Han debuterte for Le Mans kort tid etter og signerte sin første profesjonelle kontrakt i 1999. Drogbas liv utenfor fotballen hadde endet seg etter at han giftet seg og fikk sitt første barn. Han uttalte senere at: «[Min sønns] fødsel var et vendepunkt i livet mitt, det fikk meg på rett kjøl». Han scoret syv mål på 30 kamper i sin første sesong som profesjonell. I sesongen etter greide han imidlertid ikke å leve opp til forventningene, og mistet plassen på laget til Daniel Cousin på grunn av en skade. Tilbake etter skaden scoret han ikke ett eneste mål resten av sesongen. I den neste sesongen scoret han 5 mål på 21 kamper.^[13]

Guingamp

Halvveis i sesongen 2001/02 fikk Drogba et tilbud fra Ligue 1-klubben Guingamp, og forlot Le Mans for en overgangssum på 80 000 pund. Samme sesong scoret Drogba tre mål på elleve kamper for Guingamp. Klubben unngikk nedrykk, men trenerstaben var ikke overbevist av den nye spissen. Neste sesong ble imidlertid trenerens tålmodighet belønnet, da Drogba scoret 17 mål på 34 kamper og hjalp Guingamp til en syvendeplass i ligaen. Hans målteft tiltrakk seg interesse fra større klubber, og på slutten av sesongen gikk Drogba til Ligue 1-laget Marseille for en overgangssum på 3 300 000 pund.

Marseille

Det var Olympique de Marseille-manager Alain Perrin som hentet Drogba fra Guingamp, men han ble raskt erstattet av José Anigo. Drogba beholdt sin plass i laget, scoret 19 mål og ble kåret til årets spiller av Ligue de Football Professionnel. Han scoret fem mål i sesongens UEFA Champions League og seks i UEFA-cupen. På slutten av sesongen ble han kjøpt av Chelsea, for en rekordsignering på 24 millioner pund.

Chelsea

Sommeren 2004 gikk Drogba til Chelsea og ble med det den dyreste ivorianske spilleren gjennom tidene. I hans første sesong i klubben vant Chelsea sin første tittel på femti år, og det samme skjedde sesongen etter. Sesongen 2006/07 ble Drogba toppscorer i Premier League med 33 mål, og han scoret seiersmålene både i Ligacupen og FA-cupen. Hans andre FA-cuptittel kom i 2009, da han scoret Chelseas utligningsmål. I 2009/10 ble han igjen toppscorer i ligaen, og han scoret FA-cupfinalens eneste mål. I mars 2012 scoret Drogba sitt mål nummer hundre i Premier League, som første afrikanske spiller. Da han scoret i FA-cupfinalen mot Liverpool i 2012, ble han første spiller til å score i fire FA-cupfinaler. Han spilte sin siste kamp for Chelsea i mesterligafinalen i 2012. Det var utligningsmålet i det 88. minutt, og Drogba scoret også det avgjørende målet i straffesparkkonkurransen.

Montreal Impact

I juli 2015 meldte Drogba overgang til Montreal Impact etter at han ble frigitt av Chelsea etter 2014/2015-sesongen.^[14]

Personlig liv

Drogba er gift med Diakité Lalla, en malisk kvinne som han møtte i Paris. Paret har tre barn sammen. Hans kone er muslim og Drogba er katolikk. Hans eldste sønn, Isaac, ble født i Frankrike i 1999.^[15] Han har to yngre brødre som også er fotballspillere: Joël og Freddy Drogba. Den 24. januar 2007 ble Drogba utnevnt av FNs utviklingsprogram (UNDP) som Goodwill-ambassadør. UNDP var imponert over hans tidligere veldedighetsarbeid og mente at hans profil ville bidra til øke bevisstheten om afrikanske spørsmål.^[16] I 2009 donere Drogba sin inntekt på 3 millioner pund etter et oppdrag for Pepsi, til bygging av et sykehus i hjembyen Abidjan. Dette arbeidet ble gjort gjennom Drogbas nylig opprettede «Didier Drogba Foundation». Hans gamle klubb Chelsea donerte også et større beløp til stiftelsens prosjekt. Etter å ha besøkt et av sykehusene i Abidjan, uttalte Drogba: «Jeg bestemte meg for at stiftelsens første prosjekt skulle være å bygge og finansiere et sykehus som gir folk grunnleggende helsetjenester og en sjanse til å holde seg i live.»^[17]

Landslagskarriere

Drogba var landslagsspiller for Elfenbenskysten som kvalifiserte seg til landets første VM, arrangert i Tyskland i 2006. Han debuterte på landslaget 8. september 2002 mot Sør-Afrika, og scoret sitt første mål for «elefantene» den 11. februar 2003 mot Kamerun i en 3–0-seier.

Drogba var kaptein på laget da Elfenbenskysten kom til dets andre finale i Afrikamesterskapet. Han scoret det eneste målet i semifinalen mot Nigeria, og scoret det avgjørende målet i straffesparkkonkurranse mot Kamerun. Imidlertid tapte de i finalen mot Egypt 2–4 på straffespark etter 0–0 ved full tid. Drogbas skudd ble reddet av den egyptisk keeperen Essam El-Hadary i straffesparkkonkurransen.

I VM 2006 var Elfenbenskysten trukket ut i «dødens gruppe», med Serbia og Montenegro, Nederland og Argentina - alle høyt seedede lag i sine trekningsgrupper. Den 11. juni 2006 scoret Drogba sitt første VM-mål i karrieren og i landets historie i åpningskampen mot Argentina, men laget hans tapte. Elfenbenskysten ble slått ut av VM etter den påfølgende kampen, et 1–2-tap mot Nederland. Laget snudde 0–2 til seier mot Serbia og Montenegro til seier 3–2 i siste gruppespillkamp, en kamp Drogba ikke spilte pga suspensjon.

I Afrikamesterskapet 2008 ble Elfenbenskysten trukket ut i gruppe med Nigeria, Mali og Benin. Drogba scoret to mål i gruppespillet og åpnmålet i 4–1-seieren over Benin, samt i 3–0-seieren over Mali. I kvartfinalen var Drogba nok en gang på scoringslisten i 5–0-seieren over Guinea, med de fire siste målene i løpet av kampens siste 20 minutter. Semifinalen var en «omkamp» av 2006-finalen mot Egypt, men den ble slutten på mesterskapet for Drogba og Elfenbenskysten, som tapte 1–4 for de senere mesterne. I bronsefinalen tapte Elfenbenskysten 2–4 for Ghana.

Drogba scoret seks mål på fem kvalifiseringkamper og hjalp Elfenbenskysten å kvalifisere seg til fotball-VM 2010. I Afrikamesterskapet 2010 scoret Drogba ett mål i 3–1-seieren mot Ghana i gruppespillet. Elfenbenskysten nådde kvartfinalen, men tapte 2-3 for Algerie.

Den 4. juni 2010 ble Drogba skadet i en vennskapskamp mot Japan. Han brakk høyre albue, og hadde en operasjon neste dag i håp om å rekke finalen. FIFA som lot ham spille med brudd i armen, og han rakk å spille i Elfenbenskystens første kamp mot Portugal. Kampen endte uavgjort, og Drogba ble byttet inn etter 65 minutter. Den 20. juni 2010 ble Drogba den første spilleren fra en afrikansk nasjon til å score mot Brasil i en VM-kamp, da han scoret med hodet etter 78 minutter. Elfenbenskysten tapte imidlertid kampen 1–3. Den 25. juni 2010 gikk Elfenbenskysten ut av VM, til tross for at de vant 3–0 mot Nord-Korea i den siste kampen. De trengte hele ni mål mot Nord-Korea, dermed gikk Portugal videre på målforskjell.