Dikken Zwilgmeyer

Barbara Hendrikke Wind Daae Zwilgmeyer (1853–1913), best kjent som Dikken Zwilgmeyer, var en norsk maler og forfatter kjent særlig som barnebokforfatter. Hun er kjent for de delvis selvbiografiske Inger Johanne-bøkene, der Risør er kulisse.^[4] Hun gikk på malerskole.

Dikken Zwilgmeyer Barbara Henrikke Wind Daae Zwilgmeyer
Zwilgmeyer malt 1903 av Asta Nørregaard[1]
Født		20. sep. 1853[2] Trondheim
Død		28. feb. 1913[2] (59 år) Kongsberg
Beskjeftigelse		Skribent, barnebokforfatter
Far		Peter Gustav Zwilgmeyer
Søsken		Ludvig Daae Zwilgmeyer
Nasjonalitet		Norge[3]
Gravlagt		Vår Frelsers gravlund
Dikken Zwilgmeyer på Commons

Liv og familie

Omslaget til Frøken Lybæks pensionatskole av Dikken Zwilgmeyer, 1901. Tegnet av Gustav Lærum.

Hun var født i Trondhjem, flyttet til Risør da hennes far, Peter Gustav Zwilgmeyer ble beordret dit som byfogd, i mai 1861.^[5] Farfaren Heinrich Carl Zwilgmeyer var tyskfødt.^[6] Moren var Margrete Giørwel Daae, søster av Ludvig Daae. Navnet Barbara Hendrikke Wind Daae hadde hun etter mormoren Barbara Henrikke Wind på Solnør i Skodje i Borgund.^[7] Suzannah Ibsen var kusine av moren Margrete. Morens barndomshjem var velstående, kultivert og kjent for sin store boksamling. Ivar Aasen var huslærer for moren og hennes søsken, og Aasen var hyppig gjest hos familien etter at familien Zwilgmeyer flyttet til Kristiania. Arkeologen Ingvald Undset var en husvenn hos familien. Dikken Zwilgmeyer benyttet i liten grad familiens forbindelser til det litterære miljøet i byen.^[6][8][9]

Som voksen flyttet hun til Kristiania. De siste årene av livet bodde hun på Kongsberg.^[10] Hun var søster til Ludvig Daae Zwilgmeyer (1855–1910) og Ludvig Daae (1829–1893) var hennes onkel.

Virke

Zwilgmeyer er kjent for sine fortellinger for barn, men skrev også bøker for et voksent publikum. Hun slo gjennom med boken Vi børn i 1890. Hun var blant de første forfatterne som skildre miljø og en hverdag norske barn kunne kjenne seg igjen i^[10], og var en av de viktigste forfatterne i norsk gullalder for barne- og ungdomslitteratur sammen med blant andre Barbra Ring.

Hennes bøker for voksne ble derimot ikke tatt godt i mot av datidens anmeldere. Disse var samfunnskritiske og tok blant annet for seg ugifte kvinners kår i samfunnet.^[10] Novellesamlingen Som kvinder er (1895) er gjenutgitt flere ganger, og har i ettertid blitt anerkjent som en viktig del av norsk litteraturhistorie.

Dikken Zwilgmeyer publiserte også flere fortellinger i tidsskriftene Illustreret Tidende og Nyt tidsskrift.^[11]

En statue av Zwilgmeyer står på utsiden av kulturhuset i Risør, Risørhuset. Der er også begge kinosalene oppkalt etter forfatteren. Hennes barndomshjem Bakken står fremdeles.

Bibliografi

• 1890: Vi børn^[12][13]
• 1891: Karsten og jeg^[14]
• 1892: Karsten og jeg paa Julebesøg i Julegodter for Børn : Fortællinger. Portion 2 (antologi med fortellinger av flere forfattere)^[15]
• 1892: Fra vor by^[16]
• 1894: Sommerferier: fortællinger for børn^[17]
• 1895: Som kvinder er: seks fortællinger^[18]
• 1895: Barndom^[19]
• 1896: Morsomme dage
• 1896: Ungt Sind : en Novelle
• 1897: Hos onkel Max og tante Betty
• 1898: Udenlands^[20]
• 1899: Fire kusiner
• 1900: Annikken Præstgaren
• 1900: Syvstjernen og andre historier
• 1901: Frøken Lybæks pensionatskole: en bog for smaapiger
• 1902: Mægler Porsvold og andre historier
• 1903: Lille Jan Bluhme
• 1904: Kongsgaardsgutten
• 1904: Paul og Lollik: en ungdomshistorie
• 1905: Maja: fortælling for smaapiger
• 1906: Emerentze: en slægtshistorie
• 1907: Maren Ragna: et stykke livshistorie^[21]
• 1908: Thekla
• 1909: Inger Johanne: fortælling for unge piger
• 1910: Hos farfar paa Løvly og andre historier for barn
• 1911: Vi tre i hytten