Dikumarol

Dikumarol er et stoff som også går under navnene dikumarin,^[1] bishydroksykumarin,^[2] eller 4-hydroksy-3-[(4-hydroksy-2-oksokromen-3-yl)metyl]kromen-2-one.^[3]

Dikumarol
[[Fil:|200px|]]
Kjemiske egenskaper

Dikumarol er en sterk antagonist til K-vitamin. Dette betyr at dikumarol hindrer blodet i å koagulere seg, på samme måte som warfarin.^[4] Derfor har også dikumarol vært brukt som et blodfortynnende middel og rottegift.^[5] Dikumarol blir dannet på en naturlig måte, når kumarinholdige planter gjærer med mugg fra slektene strålemuggslekta (Aspergillus) og penselmuggslekta (Penicillium).^[6] Noe som gjør at disse kumarinholdige artene kan bli en dødelig affære, om fôret inneholder muggent høy eller silofôr.

LD50 med mere

Dikumarol

Det er målt ut følgende LD₅₀-doser på dikumarol:

• Hund
  • Én hund døde av (LD_Lo) 40 mg/kg kroppsvekt i.v. (intravenøs - injisert i venen)^[7]
• Kanin
  • 75 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)^[8]
  • 22 mg/kg kroppsvekt i.v. (intravenøs - injisert i venen)^[9]
• Marssvin
  • 59 mg/kg kroppsvekt i.v. (intravenøs - injisert i venen)^[10]
• Mus
  • 233 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)^[11]
  • 91 mg/kg kroppsvekt i.p. (intraperitoneal - injisert i bukhinnen)^[12]
  • 50 mg/kg kroppsvekt s.c. (subcutan - injisert under huden (i underhudsfettet))^[13]
  • 42 mg/kg kroppsvekt i.v. (intravenøs - injisert i venen)^[14]
• Rotte
  • 52 mg/kg kroppsvekt i.v. (intravenøs - injisert i venen)^[15]
  • 250 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)^[16]

Warfarin

En kan sammenligne disse verdiene med warfarin, som er mye brukt som blodfortynnende medisin og rottegift:

• Gris
  • 1 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)^[17]
• Hund
  • 3 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)^[18]
• Kanin
  • 800 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)^[19]
• Katt
  • 6 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)^[20]
• Kylling
  • 942 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)^[21]
• Marssvin
  • 180 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)^[22]
• Menneske
  • Én kvinne døde av (LD_Lo) 0,25 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)^[23]
  • Én kvinne døde av (LD_Lo) 15 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)^[24]
  • Én mann døde av (LD_Lo) 10,2 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)^[25]
  • Ett menneske døde av (LD_Lo) 6,667 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)^[26]
• Mus
  • 3 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)^[27]
  • 750 mg/kg kroppsvekt i.p. (intraperitoneal - injisert i bukhinnen)^[28]
  • Én rotte døde av (LD_Lo) 800 mg/kg kroppsvekt (subcutan - injisert under huden (i underhudsfettet))^[29]
  • 165 mg/kg kroppsvekt i.v. (intravenøs - injisert i venen)^[30]
  • 60 mg/kg kroppsvekt unevnt (ikke rapportert eksponeringsmetode)^[31]
• Rotte
  • 1,6 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)^[32]
  • LC₅₀ 320 mg/m³ luft (innhalering)^[33]
  • 1 500 mg/kg kroppsvekt derm ( hatt på huden)^[34]
  • Én rotte døde av (LD_Lo) 420 mg/kg kroppsvekt i.p. (intraperitoneal - injisert i bukhinnen)^[35]
  • 50 mg/kg kroppsvekt unevnt (ikke rapportert eksponeringsmetode)^[36]