Dnipro (by)

Dnipro (ukrainsk: Дніпро́) er en sentral industriby i Ukraina og administrasjonssentrum for Dnipropetrovsk oblast. Med rundt én million innbyggere er den Ukrainas fjerde største by.

Dnipro
Land		Ukraina
Oblast		Dnipropetrovsk oblast
Ligger ved		Dnipro[1]
Grunnlagt		1776
Oppkalt etter		Dnipro
Postnummer		49000
Retningsnummer		0562
Areal		405 kvadratkilometer
Befolkning		968 502[2] (2022)
Bef.tetthet		2 391,36 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.		155 meter
Bystatus		1778
Nettside		dniprorada.gov.ua/
Posisjonskart Dnipro Dnipro (Ukraina)
Dnipro 48°28′03″N 35°02′24″Ø
Dnipro på Commons

Utsyn over det sentrale Dnipro

Byen ble opprinnelig grunnlagt av fyrst Grigorij Potjomkin i 1787. Den ligger sørøst for hovedstaden Kyiv ved elven Dnipro, og er derfor en viktig innlandshavn. Byen har hatt en rekke navn opp gjennom historien, fra 1926 til 2016 het den Dnipropetrovsk (ukrainsk: Дніпропетровськ; russisk: Днепропетро́вск – Dnepropetrovsk).^[3]

Byen har et velutviklet offentlig transportsystem med blant annet en egen metro.

Krigen i Ukraina

Under Russlands invasjon av Ukraina 2022 ble Dnipro internasjonale lufthavn ødelagt under russiske angrep 15. mars og 10. april.^[4]

Myndighetene i Dnipro hevdet 13. april 2022 å ha 1500 døde russiske soldater liggende i likhus.^[5]

Togstasjonen Chaplyne i byen var 25. august 2022 målet for et russisk missilangrep.^[6]

Historie

Dnipro ble grunnlagt i 1787 av fyrst Grigorij Potjomkin, da under navnet Jekaterinoslav (russisk: Екатериносла́в; ukrainsk: Катеринослав – Katerynoslav), som en hyllest til sin de facto ektefelle og med-regent i Russland, keiserinne Katarina den store.

Byen skulle være midtpunkt for de områdene som var blitt erobret av de ukrainske kosakker, som i 1775 hadde underkastet seg etter erobringen av deres hovedsete Zaporozka Sitsj, og av Det osmanske rike, i den russisk-tyrkiske krig 1768–1774.

William Hastie fra Skottland var mannen bak den byplanen for Jekaterinoslav som ble godkjent i 1817 og som ble fulgt gjennom hele 1800-tallet. Byen vokste kraftig etter at Dneprogesdammen ble bygd i 1932. Under andre verdenskrig var byen administrasjonssete for Generalbezirk Dnjepropetrowsk, som var et av seks distrikter i Reichskommissariat Ukraine.

Dnipropetrovsk var i den påfølgende sovjettiden en av de viktigste forskningsentrene for utvikling av kjernefysiske våpen og i romprogrammet. Byen er hjemstedet til Juzjmasj, en viktig utvikler og produsert av romfarts- og ballistiske raketter. Den var i likhet med Sevastopol en såkalt lukket by fram til 1990-tallet, som ingen utlendinger fikk adgang til uten offisiell tillatelse.

Næringsliv

Dnipro er en av Ukrainas største industribyer, med en omfattende jern- og stålindustri som baseres på jernmalm fra Kryvyj Rih, mangan fra Nikopol, kull fra Donetsbassenget og elektrisk kraft fra de mange kraftstasjonene i elva Dnipro. Byen har også produksjon av platestål, rørstål, stålvaier m.m., som utgjør grunnlaget for en betydelig mekanisk industri som produserer lokomotiv, jordbruksmaskiner, gruvemaskiner og annen tung utrustning.

Øvrig industri omfatter blant annet produksjon av kjemikalier, bildekk, farge, sement, tekstiler, sko og næringsmidler.

I Dnipro finnes et universitet som ble grunnlagt i 1918, og mange tekniske skoler.

Religion

De fleste innbyggerne er ortodokse kristne. Svært mange av jødene derfra er utvandret til Vesten eller til Israel, men de som er blitt igjen i byen, er med på å sette sitt preg der. Dessuten har byen en muslimsk minoritet, som for det meste består av krimtatarer.

Byen har dessuten både latinske og bysantinske katolikker.

Klima

Innen Köppen–Geiger klimaklassifisering har Dnipro et fuktig kontinentalklima (Dfa/Dfb).^[7] Snøfall er mer vanlig i bergene enn i de delene av byen som ligger lavere. Byen har fire distinkte årstider: en kald, snøfylt vinter; en varm sommer og to relativ våte overgangsesonger.

Klimadata for Dnipro (1991–2020, høyeste 1948–) Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År Varmerekord °C 12.3 17.5 24.1 31.8 36.1 37.8 39.8 40.9 36.5 36.5 20.6 13.7 40,9 Normal maks. temp. °C -0.9 0.6 7.1 16.0 22.7 26.6 29.1 28.7 22.4 14.4 5.8 0.6 14,4 Døgnmiddeltemp. °C -3.6 -2.8 2.5 10.3 16.5 20.5 22.7 22.1 16.2 9.2 2.6 -1.9 9,5 Normal min. temp. °C -6.1 -5.8 -1.2 5.1 10.9 15.1 17.1 16.3 11.0 5.2 -0.1 -4.2 5,3 Kulderekord °C -30.0 -27.8 -19.2 -8.2 -2.4 3.9 5.9 3.9 -3.0 -8.0 -17.9 -27.8 −30,0 Nedbør (mm) 50 43 51 39 51 64 55 45 42 39 44 46 569 % Relativ fuktighet 87.7 84.6 79.2 66.8 62.2 66.2 64.7 62.4 69.5 77.2 86.5 88.3 74,6 Normal antall regndager 9 8 11 13 13 13 12 9 10 11 12 11 132 Normal antall snødager 16 15 9 1 0 0 0 0 0 1 7 15 64 Normal månedlige solskinnstimer 45.2 70.7 126.3 179.0 264.9 269.5 299.0 277.5 197.3 132.1 58.2 34.4 1 954,1  Diagram  • Kilde: Pogoda.ru.net[8]     50   -1 -6     43   1 -6     51   7 -1     39   16 5     51   23 11     64   27 15     55   29 17     45   29 16     42   22 11     39   14 5     44   6 -0     46   1 -4

Befolkning

I byen med sine 986 887 innbyggere (1. november 2015)^[9]) bodde en bortimot en tredjedel av de 3 258 705 innbyggerne i Dnipropetrovsk oblast (1. november 2015^[9]) og ca. 2,3 prosent av den samlede ukrainske befolkningen på 42 854 106 (1. mai 2015^[10]). Den dermed den fjerde største byen i landet. Befolkningsutviklingen var som følger:

1782 til 1920

År	Innbyggere
1782	2194[11]
1800	6389[12]
1804	6389[13]
1825	8412[13][12]
1853	13011[13]
1862	19.515[12]
1865	22.816[11][13]
1885	46 876[12]
1887*	48 000[11][13]
1897	112 839[14][15] – 121.216[11][13][12]
1910	232 500[13]
1911	215 000[12]
1920	189 000[12]

1920 til 2000

År	Innbyggere
1923	126 462[15] – 159 000[13]
1926	187 570[15] – 237 000[13]
1932	320.000[12]
1939	501 000[13] – 526 998[15]
1943	280 000[16]
1959*	661 547[13][15][17]
1967	816 000[13]
1970	862 100[15][18] – 904.000[13]
1975	1 000 000[12]
1976	~1 000 000[13]
1979*	1 066 016[13][15][19]
1989*	1 177 897[13][13][15][20]
1991	1 203 000[13]
1993	1 185 000[13]
1996	1 161 000[13]
1998	1 137 000[13]

Fra 2000

År	Innbyggere
2001	1 065 008[21] – 1.084.000[13]
2003	1 065 000[13]
2006	1 044 000[13]
2008	1 028 000[13]
1. januar 2010	1 013 514[22]
1. januar 2011	1 007 210[23]
1. januar 2012	1 001 962[24]
1. januar 2013	1.000.100[25]
1. januar 2014	995.500[26]
1. januar 2015	992 200[27]
1. november 2015	986 887[9]

Klima

Innen Köppen–Geiger klimaklassifisering har Dnipro et fuktig kontinentalklima (Dfa/Dfb).^[7] Snøfall er mer vanlig i bergene enn i de delene av byen som ligger lavere. Byen har fire distinkte årstider: en kald, snøfylt vinter; en varm sommer og to relativ våte overgangsesonger.

Klimadata for Dnipro (1991–2020, høyeste 1948–) Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År Varmerekord °C 12.3 17.5 24.1 31.8 36.1 37.8 39.8 40.9 36.5 36.5 20.6 13.7 40,9 Normal maks. temp. °C -0.9 0.6 7.1 16.0 22.7 26.6 29.1 28.7 22.4 14.4 5.8 0.6 14,4 Døgnmiddeltemp. °C -3.6 -2.8 2.5 10.3 16.5 20.5 22.7 22.1 16.2 9.2 2.6 -1.9 9,5 Normal min. temp. °C -6.1 -5.8 -1.2 5.1 10.9 15.1 17.1 16.3 11.0 5.2 -0.1 -4.2 5,3 Kulderekord °C -30.0 -27.8 -19.2 -8.2 -2.4 3.9 5.9 3.9 -3.0 -8.0 -17.9 -27.8 −30,0 Nedbør (mm) 50 43 51 39 51 64 55 45 42 39 44 46 569 % Relativ fuktighet 87.7 84.6 79.2 66.8 62.2 66.2 64.7 62.4 69.5 77.2 86.5 88.3 74,6 Normal antall regndager 9 8 11 13 13 13 12 9 10 11 12 11 132 Normal antall snødager 16 15 9 1 0 0 0 0 0 1 7 15 64 Normal månedlige solskinnstimer 45.2 70.7 126.3 179.0 264.9 269.5 299.0 277.5 197.3 132.1 58.2 34.4 1 954,1  Diagram  • Kilde: Pogoda.ru.net[8]     50   -1 -6     43   1 -6     51   7 -1     39   16 5     51   23 11     64   27 15     55   29 17     45   29 16     42   22 11     39   14 5     44   6 -0     46   1 -4