Duncan Sandys

Duncan Edwin Sandys, baron Duncan-Sandys (født 24. januar 1908 i Manor House ved Sandford Orcas i Dorset, død 26. november 1987) var en britisk politiker og statsråd i flere konservative regjeringer. Han grunnla Europabevegelsen i Storbritannia. Han var svigersønn av Winston Churchill.

Duncan Sandys
Født		24. jan. 1908[1][2][3] London
Død		26. nov. 1987[1][2][3] (79 år) London
Beskjeftigelse		Politiker
Utdannet ved		Eton College Magdalen College West Downs School
Ektefelle		Diana Churchill (1935–)[4][5] Marie-Claire Schmitt (1962–)[4][5]
Far		George Sandys[4]
Mor		Mildred Helen Cameron[4]
Barn		Laura Sandys[4] Julian George Winston Sandys[4][6] Edwina Sandys[4][6] Celia Mary Sandys[4][6]
Parti		Det konservative parti
Nasjonalitet		Storbritannia
Medlem av		Europarådets parlamentarikerforsamling
Utmerkelser		Deutscher Preis für Denkmalschutz (1978)
Storbritannias forsvarsminister
1957–1959
Forgjenger		Antony Head
Etterfølger		Harold Watkinson
Duncan Sandys på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Sandys var sønn av George Sandys, et konservativt medlem av House of Commons (1910-18). Morenvar Mildred Helen Cameron^[7]. Sandys' parents foreldre ble skilt i januar 1921 da han var tolv år gammel.^[8][9] Moren giftet seg på nytt i oktober samme år, med Frederick Hamilton Lister, og ble Mildred Helen Lister.^[10][11]

Han ble sendt til kostskoleutdannelse på Eton College og studerte deretter ved Magdalen College ved University of Oxford.

Diplomat

Sandys påbegynte sin karriere som diplomat i 1930. Han virket ved den britiske ambassade i Berlin.

I 1935 giftet han sig med Winston Churchills datter Diana, som da var nettopp var fraskilt fra baron John Milner Bailey. Sandys ekteskap med Diana resulterte i tre barn – blant dem skulptøren Edwina Sandys – og varte frem til skilsmisse i 1960.

Andre verdenskrig

Under andre verdenskrig kjempet han med de britiske ekspedisjonsenheter mot de tyske innvaderende styrker i Norge og ble da såret; resten av livet med gåproblemer. Hans svigerfar gav ham derfor i 1941 et regjeringsembede som finansstatssekretær i War Office.^{[trenger referanse]}

Sandys ble i 1943 bemyndiget å lede et prosjekt som gikk ut på å rydde unna eller minimere skadene fra tyske rakettvåpen.^{[trenger referanse]} Ved Peenemünde lå det i perioden 1937–1943 to rakettforskningsanlegg: Heeresversuchsanstalt eller «Peenemünde-Ost» som utviklet V-2, den andre var «Erprobungsstelle der Luftwaffe Peenemünde-West» som utviklet V-1, en aerodynamisk robot. Sandys klarte å få gjennomslag for bombinger av Peenemünde i 1943, og til å sørge for et kraftig utbygd luftvernsforsvar langs den engelske sørkysten med oppgaven å uskadeliggjøre V-1-raketter.^{[trenger referanse]}

Etterkrigstiden

Etter andre verdenskrig innehadde Sandys årene 1951–64 en rekke ministerposter i konservativw regjeringer. Han hadde blant annet ansvaret for avviklingen av et betydeli antall britiske kolonier.^{[trenger referanse]}

1969-1984 var Duncan Sandys president i Europa Nostra og virket aktivt for bygningsvern og deh europeiske kulturarvs bevaring.

Sandys var medlem av Order of the Companions of Honour og av Det kongelige råd.