EUs felles fiskeripolitikk

EUs felles fiskeripolitikk (engelsk: Common Fisheries Policy, CFP, dansk: Den fælles fiskeripolitik (FFP)) er et av EUs politikkområder med regler for forvaltning av Europas fiskeflåter og bevaring av fiskebestandene. Formålet er å forvalte en felles ressurs, og gi alle medlemslandenes fiskeflåter samme adgang til EUs farvann og fiskeområder.^[1]

EUs økonomiske sone er den største i verden

EU-landene kan bestemme i fiskeripolitikken, i den grad EU ikke har utøvet sin kompetanse (delt kompetanse). Spørsmål knyttet til ressursforvaltningen er likevel EUs enekompetanse (TEUV artikkel 3). Ressursspørsmålene avgjøres dermed på overnasjonalt nivå.^[2][3] Fiskeripolitikken ble vedtatt første gang av Rådet 19. og 20. oktober 1970.^[4][1]

Den felles fiskeripolitikken ble innført av de seks opprinnelige landene i 1970, for å dele fiskeressursene med hverandre.^[5] Det skjedde da fire land med store fiskeressurser søkte medlemskap i EF, nemlig Danmark (med Færøyene og Grønland), Norge, Irland og Storbritannia.^[6]

Fiskeripolitikken inneholder fire politikkområder:

• fiskeriforvaltning^[7]
• internasjonal politikk^[8]
• markeds- og handelspolitikk^[9]
• finansiering av politikken

Den felles fiskeripolitikken og den felles landbrukspolitikken er ikke omfattet av EØS-avtalen, og gjelder følgelig ikke i Norge. Norge har i over 40 år forhandlet med EU om en årlig fiskeriavtale.^[10]

Fiskeripolitikken i EU omfatter ca. 6,4 milliarder euro, hvorav 11 % disponeres av Europakommisjonen, og 89 % av medlemslandene.^[11]