Edamerost

Edamerost er en tørr, fast ost fra byen Edam i Nederland, ikke langt fra Amsterdam.^[2][3][4] Edamerosten er en mild ost laget av pasteurisert kumelk. Den avgir lite lukt sammenliknet med mange andre oster. Fettinnholdet er også lavere enn normalt, rundt 42 %, i motsetning til 48 % i mange andre oster.

Edamerost
andre navn		Edamer
Type		mild og fast gulosttype
Land		Nederland
Opprinnelse		Edam
Hovedingredienser		kumelk[1]
Serveres som		pålegg eller fingermat
serveringstemperatur		romtemperert
variasjoner		vanlig og vellagret
Edamerost på Commons

Lagring

Edamerosten ble tradisjonelt fraktet til markedet i Edam på kanalene. Bildet er fra en oppvisning for turister i Edam i 2006, der en ostebonde frakter de ballformede ostene på tradisjonelt vis.

Mange foretrekker at edamerost og de fleste andre harde oster har blitt lagret i noen tid før de spises. I en norsk fagbok fra 1899 heter det at osten er ferdig modnet etter tre måneders lagring.^[2] I en norsk lærebok fra 1955 står det at modningstiden er 2–3 måneder.^[5] Noen foretrekker lengre lagringstid.

Fordi edamer tåler lang lagring, var dette den mest populære osten i århundrene fra 1300- til 1700-tallet, både til sjøs og i fjerne kolonier.^{[trenger referanse]} I moderne tid har den vært særlig populær i Nord-Amerika og Norden.^{[trenger referanse]}

Rød utside

Edamerost som sendes utenlands, pakkes (per 2024) i et karakteristisk rødt vokslag, mens den i Nederland stort sett beholdes gul. Ost som er lagret i 17 uker eller mer, pakkes i svart voks. På slutten av 1800-tallet beskriver flere kilder at edamerosten klargjøres for salg ved å vaske den, og deretter pensle den med smør eller matolje – og at man kan bruke kolkothar eller anilin om man ønsker en ost som er rød utenpå.^[4][2] Rundt 1950 opplyses det i norske oppslagsverk og fagbøker at edamerostene har et lag av rød parafinvoks utenpå.^[5][6]

Runde oster

Edamerostens runde ballfasong skyldes behovet for effektiv håndtering og flytting.^{[trenger referanse]} Ostene som tradisjonelt kom inn til Edam med små båter fra gårdene omkring, ble trillet i renner på bryggene og inn i lagrene der. Osten kalles på spansk queso de bola, «ballost».

Norsk produksjon

TINE Norsk Edamer (rød) og TINE Norsk Vellagret Edamer (sort)

Allerede i 1856 ga Marie Olsen ut en bok om hvordan man selv kunne produsere ost. Boken het Ostebog samt Anvisning i Koens Kjendetegn og Røgt, og i den skriver hun blant annet at hun anser edamerost for den ostetypen man med størst hell kan tilvirke hjemme, særlig i en «mindre» husholdning.^[7] Hanna Winsnes viste til Marie Olsen og hennes anbefaling av edamerosten, i sin egen kokebokutgivelse i 1866.^[7]

TINE lager to typer edamerost; «TINE Norsk Edamer» og «TINE Norsk Vellagret Edamer». Sistnevnte er lagret i minst 12 måneder og har sort emballasje. Edamerost har ifølge TINE en salgstopp i Norge i forbindelse med den årlige jule- og nyttårsfeiringen, men de selges året rundt. Ostene kan også lagres ganske lenge i ubrutt emballasje.^[8]