Edward Jenner

Edward Jenner (født 6. mai^jul./ 17. mai 1749^greg. i Berkeley i Gloucestershire i England, død 26. januar 1823 samme sted) var en britisk lege. Han er kjent som opphavsmannen til moderne vaksinasjon da han fant en vaksine mot kopper, et virus som tidligere tok livet av flere hundre millioner mennesker.

Edward Jenner
Født		17. mai 1749[1][2][3][4] Berkeley (Kongeriket Storbritannia)
Død		26. jan. 1823[1][3][4][5] (73 år) Berkeley (Det forente kongerike Storbritannia og Irland)
Beskjeftigelse		Lege, naturviter, biolog
Utdannet ved		St George's, University of London University of St Andrews Katharine Lady Berkeley's School Cirencester Grammar School
Doktorgrads- veileder		John Hunter
Ektefelle		Catherine Kingscote (1788–)[6]
Far		Stephen Jenner[1]
Mor		Sarah Head[1][7]
Søsken		Henry Jenner
Barn		Edward Robert Jenner[7] Catherine Fitzhardinge Jenner[7] Robert Fitzhardinge Jenner[7]
Nasjonalitet		Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Gravlagt		Church of St Mary the Virgin, Berkeley[8]
Medlem av		Royal Society (1789–) Kungliga Vetenskapsakademien American Academy of Arts and Sciences (æresmedlem) Göttingens vitenskapsakademi
Utmerkelser		Fellow of the Royal Society (1789)[1] Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Fellow of the Linnean Society of London (1798)[1] Fellow of the Royal College of Physicians of Edinburgh
Signatur
Edward Jenner på Commons

Den britiske legen Edward Jenner (1749–1823) er den moderne vaksineteknikkens far. Da han på 1790-tallet vaksinerte mennesker med infisert materiale fra dyr som hadde kukopper, fikk de nærmest full beskyttelse mot menneskekopper.

Liv og virke

Bakgrunn

Jenner var prestesønn. Han fikk sin utdannelse på Grammar School i Cirencester, studerte anatomi og kirurgi ved St George's Hospital i London, og vendte så hjem for å starte legepraksis.

Virke

En ofte fortalt anekdote, som stammer fra John Barons biografi utgitt i 1838, vil ha det til at Jenner som barn hørte en budeie fortelle at hun ikke kunne få smittekopper (vanlige kopper), ettersom hun allerede hadde hatt kukopper.^[9][10][11]

Jenner var ikke den første som hadde foretatt vaksinasjonsforsøk og på 1700-tallet kom variolasjon, der verk fra koppesyke ble påført friske personer for å framkalle immunitet, i bruk i Europa.^[12][13] I Tyrkia hadde man praktisert okulasjon med intakte menneskelige koppervirus, og denne metoden var blitt brakt til Europa av Mary Wortley Montagu og praktisert av blant andre Jan Ingenhousz.^[14] Dette var imidlertid en mer risikabel metode idet det dreide seg om selve kopperviruset. Fra 1770 var det i England og Tyskland også folk som Benjamin Jesty (1774)^[15] og Peter Plett (1791)^[16] som benyttet seg av kukoppesekret.

I 1796 utbrøt kukopper på en gård i Berkeley. Den 14. mai 1796 utsatte han en åtteårig gutt ved navn James Phipps for sekret fra kukopper som hadde utviklet seg på den unge budeia Sarah Nelmes hånd. En typisk kukoppe utviklet seg på guttens arm. Seks uker senere gjorde Jenner en inokulasjon (variolasjon) med menneskelige kopper. Denne inokulasjonen førte ikke til noen reaksjon, for gutten var immun mot kopper. Jennings hadde dermed utført en vaksinering med sekret fra en kukoppe på et menneske og vist at den beskyttet mot kopper.

I 1798 publiserte han resultatene fra 23 tilfeller i An inquiry into the causes and effects of the variolæ vaccinæ, a disease... known by the name of the cowpox. Imens utførte han flere forsøk – også på sin egen elleve måneder gamle sønn. Han publiserte i 1799 og 1800 ytterligere to skrifter om dette. Til å begynne med ble Jenner møtt med kritikk og mistro, men snart spredte Jenners vaksinasjonsmetode seg over hele verden. I Danmark-Norge ble det innført tvungen koppevaksinering for alle i 1810.

Jenner skapte ordet «vaksinering» det latinske ord for ku, vacca.

Det britiske parlament tildelte ham i 1802 en æreslønn på 10 000 pund sterling og i 1806 en ny æreslønn på 20 000 pund sterling.^[17]

Publikasjoner

• 1798 An Inquiry into the Causes and Effects of the Variolæ Vaccinæ^[18]
• 1799 Further Observations on the Variolæ Vaccinæ, or Cow-Pox.^[19]
• 1800 A Continuation of Facts and Observations relative to the Variolæ Vaccinæ 40 sider ^[20]
• 1801 The Origin of the Vaccine Inoculation 12 sider