Elisabeth av Russland

Jelizaveta Petrovna (russisk:Елизаве́та (Елисаве́т) Петро́вна, født 18. desember^jul./ 29. desember 1709^greg. i Kolomenskoje nær Moskva i Russland, død 25. desember 1761^jul./ 5. januar 1762^greg. i St. Petersburg), også kjent som Jelisavet og Elizabeth, var russisk keiserinne fra 1741 til 1762. Hun var datter av Peter den store og Katarina I.

Elisabeth av Russland
Født		18. des. 1709[1][2] Kolomenskoje
Død		25. des. 1761[2][3][4][5] (52 år) St. Petersburg[6][7]
Beskjeftigelse		Monark, politiker, aristokrat
Embete		Keiser av Russland (1741–1761) Head of the House of Romanov
Ektefelle		Aleksej Razumovskij (1750–; formodentlig)[8] Carl August av Slesvig-Holsten-Gottorp (marriage vows)
Partner(e)		Ivan Sjuvalov
Far		Peter I av Russland[6][9]
Mor		Katarina I av Russland[6][9]
Søsken		Anna Petrovna av Russland (familierelasjon: eldre søster) Natalia Petrovna (familierelasjon: yngre søster) Pjotr Petrovits av Russland (familierelasjon: yngre bror) Aleksej Petrovitsj (familierelasjon: halvbror på fars side, eldre bror)
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet Tsar-Russland
Gravlagt		Peter- og Pauluskatedralen
Utmerkelser		Den sorte ørns orden Den hvite ørns orden Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Andreasordenen Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
Signatur
Våpenskjold
Elisabeth av Russland på Commons

Liv og virke

Hun involverte Russland i den østerrikske arvefølgekrig (1740–1748) og den prøyssiske syvårskrig (1756–1763).

Hennes innenrikspolitikk tillot adelen å utnytte sin lokale makt og øke inntjeningen ved å nedsette dens forpliktelser overfor staten.^{[trenger referanse]} Hun var sterkt påvirket av Frankrike: nytelsessyk, opptatt av ball, jakt og dyre toiletter (hun bar aldri den samme ballkjole to ganger og etterlot seg ved sin død 15 000 kjoler og to kofferter med silkestrømper).^{[trenger referanse]} Hun var ikke særlig interessert i regjeringsanliggender.^{[trenger referanse]} Imidlertid skapte hennes motvilje mot henrettelser og tyske embedsmenn, samt Lomonosovs opprettelse av Moskvas universitet og Sjuvalovs grunnleggelse av St. Petersburgs kunstakademi, velvilje for henne.^{[trenger referanse]}

Elisabeth ble verken lovformelig gift eller fikk barn. I stedet henter hun sin søsters sønn, den senere Peter III til Russland.