Elpis

Elpis (gresk: Ἐλπίς, «håp») var i henhold til gresk mytologi en personifiseringen eller en ånd (daimona) av håpet. Håp ble i gresk tankegang sett på som en forlengelse av lidelse, ikke som en guddom. I den grad hun ble plassert innenfor den greske gudeverden, var det kanskje som datter av nattens gudinne Nyx, skjønt det er ikke bevitnet i skriftlige kilder.^[1] I Sofokles' drama Kong Oidipus er hun omtalt som mor av Feme, som var gudinnen for berømmelse.^[1]

Elpis
Elpis på tetradrakme i bronse (284-285 e.Kr.). Høyre: Elpis holder en blomst mens hun løfter på skjørtet. Venstre: keiser Diokletian
Trossystem		Gresk mytologi
Religionssenter		Antikkens Hellas
Originalt navn		ἐλπίς
Foreldre		Nyx?
Barn		Feme
Bosted		Pandoras krukke
Symboler		Blomster, overflødighetshorn
Tekster		Hesiod
I andre mytologier		Spes (romersk mytologi)

I Pandoras krukke

Utdypende artikkel: Pandoras eske

I Hesiods verk Arbeid og dager fortelles det at sammen med andre ånder ble Elpis holdt fanget i en krukke av Zevs og betrodd til den første kvinne Pandora. Da hun åpnet krukken (eller esken) klarte alle åndene å slippe ut, unntatt Elpis («håpet») som ble igjen for å trøste menneskeheten. Hesiod forteller ikke hvorfor håpet forble i krukken. Implikasjonen av at Elpis ble igjen var emne for debatt allerede i antikken.^[2] Mulige forklaringer er at håpet ble bevart for menneskeheten, eller holdt unna menneskeheten, enten for at det var et gode, eller det motsatte et onde.^[3] Hesiod avsluttet sin fortelling på kryptisk vis: «Således er det ikke mulig å unnslippe Zevs' sinn.»^[4]

Annet

Elpis ble avbildet som en ung kvinne, vanligvis med blomster eller et overflødighetshorn i sine hender. Hennes motsetning var Moros, ånden for håpløshet og undergang.

Hennes romerske sidestykke var Spes.

Asteroide 59 Elpis er oppkalt etter henne.