Emma Hayes

britisk fotballtrener From Wikipedia, the free encyclopedia

Emma Hayes
Remove ads

Emma Carol Hayes (født 1976) er en britisk fotballtrener og hovedtrener for USAs kvinnelandslag i fotball.[2] Hun er best kjent for sine tolv år som trener for Chelsea, hvor hun vant Women’s Super League 7 ganger, fem av dem fra 2019/20 til 2023/24. 10. august 2024 ledet hun USA mot OL-gull i Paris.

Kjappe fakta Født, Beskjeftigelse ...

28. oktober 2024 vant hun den første utgaven av Johan Cruyff Award, som gis til årets beste trener på både herre og kvinne siden, under prisutdelingen av Gullballen.[3]

Remove ads

Oppvekst og spillerkarriere

Emma Hayes ble født i Camden i London, og gikk på Parliment Hill School.[4] Hayes spilte som midtbanespiller for akademiet til Arsenal fra 1988 til 1996. Under en skitur da hun var 17 år gammel, skadet hun ankelen. Skaden markerte slutten på Hayes spillerkarriere.[5]

Hun studerte europeiske studier, spansk og sosiologi ved Liverpool Hope University, og ble uteksaminert i 1999. Hun begynte også på en mastergrad i etterretning og utenrikspolitikk.[6]

Remove ads

Karriere

Mens hun studerte var hun trener for universitetets fotballag for kvinner fra 1997 til 1999. I 1999 flyttet hun tilbake til London og bidro med å utvikle unge spillere hos Croydon og Crystal Palace.[5] I 2002, ble hun den yngste treneren i USL W-League, da hun ble trener for Long Island Lady Riders på Long Island i New York. Hun ledet laget til sluttspillet etter å ha avsluttet grunnserien øverst på tabellen i den nord-østlige divisjonen i Easteren Conference.[7] I semifinalen mot New York Magic, vant Hayes 3-1. I finalen tapte Long Island 4-2 mot Boston Renegades.[8] Hun ble kåret til årets trener i ligaen i 2002. Hun ble så hovedtrener for Iona Gaels women’s Team ved Iona College i New Rochelle i New York. Her ble hun til slutten av 2005-sesongen.[9]

Hun reiste hjem igjen til England, og ble assistenttrener for A-laget til Arsenal fra 2006 til 2008. I denne perioden vant laget elleve troféer, inkludert tre Women’s Premier League titler, tre FA Women’s Cup-er og UEFA Women’s Cup, dagens Mesterliga for kvinner. Samtidig var hun direktør for akademiet, hvor hun så over utviklingen av yngre spillere.

15. mai 2008 dro Hayes til Chicago Red Stars, hvor hun fikk sparken i 2010.[10] Hun ble daglig leder for Western New York Flash og ga råd rundt spillersalg og kjøp, noe som resulterte i et lag som vant Women’s Professional Soccer tittelen i 2011. Etter en tid som rådgiver for Washington Freedom, returnerte Hayes til London hvor hun begynte å jobbe for familiebedriften, Covent Garden FX.[6]

Chelsea

14. august 2012 ble det kjent at Chelsea hadde ansatt Hayes som hovedtrener for resten av 2012-sesongen, etter at Matt Beard gikk av, for å bli trener for Liverpool.[11][12] Chelsea spilte sin første kamp under Hayes 18. august hvor de vant 1-0 over Doncaster Rovers Belles.[13]

2015-sesongen

Etter å ha tapt Women’s Super League (WSL) tittelen på sesongens siste dag i 2014, fikk Hayes flere nye spillere inn mot 2015-sesongen. Hedvig Lindahl, Millie Bright, Marija Banusic, Gemma Davison og Niamh Fahey var noen av Hayes nye rekrutter.[14][15][16][17][18] Senere i sesongen signerte også Fran Kirby for klubben, for en rekord sum i Storbritannia.[19] Hayes ledet Chelsea mot troféet i både FA-cupen og ligacupen, og vant serien etter å ha slått Sunderland 4-0.[20][21]

I Mesterligaen tapte Chelsea mot VfL Wolfsburg i 8.-delsfinalen.[22]

2017/18-sesongen

Med nysigneringer som Ramona Bachmann, Maren Mjelde, Erin Cuthbert og Crystal Dunn ledet Hayes Chelsea mot toppen av tabellen, og hennes andre WSL-tittel.[23][24][25][26][27]

Laget røk ut av FA-cupen i semifinalen mot Birmingham City, etter straffekonkurranse.[28]

2019/20 og 2020/21-sesongene

Etter 2017/18-sesongen bygget Hayes opp laget på nytt med spillere som Sam Kerr, Pernille Harder, Melanie Leupolz, Magda Eriksson og Ann Katrin Berger.[29][30][31][32][33] De to sesongene resulterte i to WSL-titler[34]. Hayes ble den første kvinnelige treneren på 12 år, i mesterligafinalen.[35] 16. mai 2021 møtte Chelsea, Barcelona i mesterligafinalen, i det som var Chelsea sin første finale. Chelsea tapte 4-0.[36]

Hayes vant årets manager i WSL etter 2020/21-sesongen.[37] To måneder senere signerte hun en ny langtidskontrakt med Chelsea.[38] 17. januar 2022, vant Hayes The Best FIFA Football Coach foran Lluís Cortés og Sarina Wiegman.[39][40]

2023/24-sesongen

4. november 2023 annonserte Chelsea at Emma Hayes ville forlate klubben etter sesongen for å kunne «pursue a new opportunity outside of the WSL and club football».[41] Flere i USA indikerte at Hayes var i konkrete samtaler med det amerikanske forbundet om å bli hovedtrener for USA, noe som ble bekreftet 14. november 2023.[42][43][2] 21. januar 2023 ble Hayes den første kvinnen som vant Football Writers Association Tribute Award.[44]

Chelsea tapte ligacupfinalen 1-0 mot Arsenal etter ekstraomganger.[45] Chelsea røk også ut av FA-cupen i semifinalen mot Manchester United, og mesterligaen i semifinalen mot Barcelona.[46][47] Sesongen ble reddet da Chelsea vant sin femte WSL-tittel på rad.[48]

USA

Hayes ble landslagstrener for kvinnelandslaget til USA, da WSL-sesongen var over.[2] Hun hadde to måneder på seg før USA skulle til OL i Paris. USA gikk ubeseiret ut av OL, og i finalen 10. august slo de Brasil 1-0.[49]

Remove ads

Privatliv

I 2018, var Hayes gravid med tvillinger men mistet en av dem 28 uker inn i graviditeten. Hun fødte den overlevende tvillingen 17. mai 2018.[6][50][51]

Hayes ble utnevnt til medlem av den britiske imperieordenen (MBE) i 2016, og ble utnevt til offiser av den britiske imperieordenen (OBE) i 2022. Begge for hennes arbeid i fotballen.[52][53]

Trenerstatistikk

Oppdatert 3. desember 2024
Mer informasjon Lag, Fra ...
  1. [a]
    For klubbkamper er alle tellende kamper i både serie og cup(er) regnet med. For landslaget er både privatlandskamper og tellende kamper regnet med
Remove ads

Utmerkelser

Chelsea

USA

Individuelle

  • FA WSL Årest Trener: 2015,[66] 2018,[67] 2020,[68] 2021,[37] 2022,[69] 2023[70]
  • LMA WSL Manager of the Season: 2017/18,[71] 2019/20,[72] 2020/21, 2021/22,[73] 2022/23[74]
  • FA WSL Manager of the Month: oktober 2019, januar 2020, januar 2020, januar 2021, mars 2022, november 2022, januar 2024[75]
  • The Best FIFA Football Coach: 2021[40]
  • Women’s Super League Hall of Fame: 2021[76]
  • FWA Tribute Award: 2024[44]
  • Women’s Johan Cruyff Trophy: 2024[3]

Ordner

Remove ads

Referanser

Eksterne lenker

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads
Remove ads