Enebakk prestegjeld
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Enebakk prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Follo prosti i Borg bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Enebakk kommune i Akershus fylke, og hovedkirken var Enebakk kirke.
Enebakk prestegjeld og dets sogn er nå en del av Enebakk kirkelige fellesråd underlagt Nordre Follo prosti.
Historikk
Ignabakka sókn[1] har sin opprinnelse fra kristningen av landet. Enebakk kirke, Ignabakka Botolfs kirkja i Ignardal[2], beliggende i Kirkebygda på vestsiden av Øyeren, er en steinkirke fra siste halvdel av 1100-tallet. Den ble i katolsk tid viet til St. Botolf. Kirken ligger like ovenfor elven Preståa, som i middelalderen het Igna, mens prestegården het Ignarbakki. Kirken er en romansk langkirke med rektangulært skip og smalere/lavere, rett avsluttet kor. På nordsiden av koret er det et sakristi, også det i mur, og kirken har vesttårn.[3]
Bygdelaget Enebakk ble i høymiddelalderen omtalt som Ignardalr, siste kjente bruk av dette navnet ser ut til å være i år 1410.[1]
Middelalderkirken er omtalt i Biskop Eysteins jordebok fra 1397 som Ignabakka kirkja.
Prestegjeldet
Enebakk prestegjeld antas å gå tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[4] I middelalderen omtales kun Enebakk kirke i prestegjeldet, mens søndre del av prestegjeldet fikk egen kirke i 1761.[5]
I Povel Huitfeldts Stiftsbok fra 1574-77 omtales følgende kirke i Einnebacke Sogenn:
Det er oppført i Skattematrikkelen 1647 som Eigneback præstegield i Nedre Rommeriegis fougderie
Nyere tid
Enebakk prestegjeld dannet grunnlaget for Enebakk formannskapsdistrikt opprettet i 1837.[6]
Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[7]
Remove ads
Menigheter
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[8]
Referanser
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads