Enhetstesting

Enhetstesting er en type programvaretesting som blir brukt innen programmering, hvor individuelle deler av kildekode eller dataprogrammer, sammen med tilhørende kontrolldata, brukerprosedyrer og operasjonsprosedyrer, testes for å se om de er egnet for en gitt type bruk.^[1] En kan si at en testenhet er den minste testbare enhet som tilbyr en gitt funksjon. I prosedyrisk programmering kan en enhet være en komplett modul, men det er vanligere at en funksjon eller prosedyre brukes. I objektorientert programmering er en testenhet ofte et helt grensesnitt, for eksempel en klasse, men kan også være en enkelt metode (funksjon).^[2] Enhetstester er korte programfragmenter^[3] skapt av programmerere eller av og til hvitboks-testere i løpet av utviklingsprosessen. Enhetstesting er grunnlaget i komponenttesting.^[4]

Ideelt så er hvert testtilfelle uavhengig fra alle andre. Substitutter slik som metodestubber, etterlingningsobjekter,^[5] fakes, og testrammer kan bli brukt for å assistere testing av en isolert modul. Enhetstester blir typisk skrevet og kjørt av programvareutviklere for å verifisere at kode tilfredsstiller krav til design og oppførsel.

Se også

• Akseptansetest
• Designpredikater
• Ekstrem programmering
• Funksjonell testing
• Integrasjonstesting
• Karakteriseringstest
• Komponentbasert brukbarhetstesting
• Kontraktbasert programmering
• Programvaretesting
• Regresjonstesting
• Kildekodearkeologi
• Testdrevet utvikling (Test-driven development)
• Testtilfelle
• xUnit, en familie av rammeverk for enhetstesting