Erik Magnusson av Sverige

Erik Magnusson (født 1339, død 20. juni 1359) var konge av Sverige og herre over Skåne i 1344–1359.

Erik Magnusson av Sverige
Født		1339[1][2][3]
Død		20. juni 1359[1]
Embete		Svensk monark (1356–1359)
Ektefelle		Beatrix av Bayern (1355–)[4]
Far		Magnus VII
Mor		Blanka av Namur
Søsken		Håkon VI Magnusson
Nasjonalitet		Sverige
Erik Magnusson av Sverige på Commons

Liv og virke

Erik var sønn av kong Magnus Eriksson og sønnesønn til hertug Erik Magnusson av Södermanland. Han ble valgt til konge i 1344, kun fem år gammel, men ble samkonge først i 1356 etter et opprør mot Magnus Eriksson. Erik var rivaliserende konge til sin far Magnus Eriksson fra 1356 og til sin død i 1359.

I 1343 ble Erik og hans bror Håkon valgt til tronarvinger av henholdsvis kongeriket Sverige og kongeriket Norge. Håkon fikk den norske tronen i 1355 og det førte til at unionen mellom de landene ble oppløst. At Erik ikke fikk noen posisjon i det svenske rådet kan ha vært årsaken til at han valgte å lede et opprør mot sin far i 1355. I 1357 hadde opprøret tvunget Magnus til å dele Sverige med sin sønn Erik, som fikk styre det meste av sydlige Sverige og Finland.

Sverige ble forent igjen i 1359 da far og sønn ble forsonet, og de styrte Sverige sammen i noen måneder inntil Erik døde av pesten. Da han var døende anklaget han sin mor Blanka av Namur for å ha forgiftet ham. Kort tid etter døde også hans hustru Beatrix. Også hun døde av pesten.

Erik var gift med Beatrix av Bayern, datter av den tysk-romerske keiseren Ludvig IV av Bayern.

Han titulerte seg som «Wij Eriker medh Gudz nådhom Swia och Götha konunger, och herra öfuir Skånes landh».