Ernst Barlach

Ernst Barlach (født 2. januar 1870 i Wedel, Holstein, død 24. oktober 1938 i Rostock) var en tysk ekspresjonistisk skulptør, grafiker og poet. Han studerte i Dresden og Paris og arbeidet som kunstner særlig i tre, men illustrerte også egne tekster med tegninger eller litografier.

Ernst Barlach
Født		2. jan. 1870[1][2][3][4] Wedel[5][6]
Død		24. okt. 1938[1][3][4][7] (68 år) Rostock[8][6]
Beskjeftigelse		Billedhugger, grafiker, skribent, dramatiker, illustratør, exlibrisist
Utdannet ved		Académie Julian
Barn		Nikolaus Barlach
Nasjonalitet		Det tyske riket
Medlem av		die Kogge Akademie der Künste Berlin Berlin-secesjonen[9]
Utmerkelser		Pour le Mérite for vitenskap og kunst Pour le Mérite Kleist-prisen (1924)
Signatur
Ernst Barlach på Commons

Bronseskulpturen «Åndebekjemperen» (der Geistkämpfer) av billedhuggeren, tegneren og dikteren Ernst Barlach står utenfor Gethsemanekirche i Prenzlauer Berg i Berlin. Barlachs ekspresjonistiske arbeider ble bannlyst som entartete Kunst av Hitler.

Barlachs modernistiske kunst ble bannlyst av de tyske nasjonalsosialistene.

Liv og virke

Bakgrunn

Ernst Barlach var eldste av fire sønner til legen Georg (Gottlieb) Barlach (1839–1884) og hans hustru Johanna Louise (født Vollert). Han kom fra et luthersk hjem. Størsteparten av sin tidlige barndom tilbragte han i Schönberg i Mecklenburg, der faren hadde legepraksis fra 1872,^[10] og fra høsten 1876 i Ratzeburg, og begynte der på folkeskolen. Det var mens de bodde her at faren døde, tidlig i 1884.

Kunstner

Barlach studerte ved kunstakademiet i Dresden og i Hamburg, Paris og Firenze. Deretter var han en tid selvstendig kunstner i sin fødeby. I sitt verk beskrev han menneskenes daglige liv og i særdeleshet motiver fra første verdenskrig.

I 1906 reiste han og broren Nikolaus på et åtte ukers besøk til broren Hans i Russland. Denne reisen hadde en av de sterkeste innflytelser på ham og hans kunstneriske stil. I 1910 flyttet han til Güstrow, der han fikk et arbeidsrom etter personlige preferanser. I 1925 ble han opptatt som æresmedlem av Kunstakademiet i München.

Barlachs modernistiske kunst ble bannlyst av de tyske nasjonalsosialistene som entartete Kunst, «ikke-nasjonal, degenerert kunst», og 663 av arbeidene hans ble beslaglagt av nazistaten. Mange er forsvunnet, men er listeført.^{[11] [12]} I 1937 var han representert på kunstutstillingen Entartete Kunst i München.

Etter andre verdenskrig ble hans konfiskerte verk samlet hovedsakelig i Güstrow, i et særskilt Barlachmuseum. Andre skulpturer finnes idag i flere kirker i det nordøstre Tyskland.

Eksempler på hans verk er Tiggersken (1907), Den ensomme (1911), et krigsminnesmerke i ved universitetskirken i Kiel fra 1928 og skulpturen Syngende mann i bronse fra 1930.

• 
  «Hevneren» (der Rächer, The Avenger) ble laget som uttrykk for den tyske hærens ustoppelige slagkraft ved utbruddet av første verdenskrig 1914, da Barlach var nasjonalist.^[13] Rundt midten av 1930-årene ble imidlertid Barlachs modernistiske skulpturer fjernet og beslaglagt som «ikke-nasjonal, degenerert kunst» av den tyske nazistaten. Bildet viser en bronseavstøpning som tilhører National Gallery of Art i USA, men motivet ble også skåret ut i tre. Figur og utforming er typisk for Barlachs stramme og innelukkede, men samtidig dynamiske uttrykk.
• 
  «Den syngende mannen» (der singende Mann) fra 1928.
• 
  Barlachs antimilitaristiske treskulptur «Minnesmerket i Magdeburg» (Magdeburger Ehrenmal) er et monument over tyske ofre under første verdenskrig. Skulpturen ble satt opp i Magdeburgs domkirke 1929, men fjernet 1934 og konfiskert 1937. Barlach beskrev selv skikkelsene som «nød», «død» og «fortvilelse» (nederst), og «krigsføreren», «den som vet» og «den naive» (øverst). Antikrigsskulpturen ble gjenreist i kirken i 1955.

Priser

Han fikk Kleistprisen for dramaet Syndfloden i 1930.