Fabiano Caruana

From Wikipedia, the free encyclopedia

Fabiano Caruana
Remove ads

Fabiano Luigi Caruana (født 1992) er en sjakkspiller med statsborgerskap både i Italia og USA. Caruana ble stormester (GM) i sjakk den 15. juli 2007 i en alder av 14 år, elleve måneder og 20 dager. Han ble da den yngste stormester gjennom tidene i både Italia og USA.[3] I august 2014 oppnådde han en FIDE-rating på 2801, noe som gjorde ham til nr. 3 i verden på det tidspunkt.[4] Hans høyeste rating er 2844 (oktober 2014) og han er ranket som nummer to i verden etter Magnus Carlsen. Caruana var utfordrer under VM i sjakk i London i 2018. Caruana tapte VM-finalen mot Carlsen med stillingen 0-3 etter at finalen gikk til hurtigsjakk etter 6-6 i de ordinære rundene.

Kjappe fakta Født, Beskjeftigelse ...
Remove ads

Liv og karriere

Fabiano Caruana ble født 30. juli 1992 som barn av en italiensk-amerikansk far og italiensk mor. Da han var fire år flyttet familien fra Miami, Florida til Park Slope, Brooklyn, New York. Tilfeldigvis var dette samme område hvor Bobby Fischer bodde i sin ungdom. Da Fabiano var fem år, ble hans sjakktalent oppdaget i en jødisk sjakklubb for barn i nabolaget. Samme år spilte han i sin første turnering ved Polgar Chess Center i Queens, New York.[5] Opp til tolv års alder bodde og spilte han stort sett i USA, men deltok i noen turneringer i Europa og Syd-Amerika. Hans første sjakktrener fra han seks til åtte år, var sjakktrener Bruce Pandolfini, og fra åtte til tolv studerte han med Internasjonal mester Miron Sher. I 2004, da han var tolv, flyttet Fabiano med familien til Madrid for å bli profesjonell sjakkspiller. Han trente med Internasjonal mester Boris Zlotnik i Madrid, og i 2007 flyttet han til Budapest for å trene med Stormester (GM) Alexander Chernin.[5] Han bor nå i Europa og Tarpon Springs, Florida, USA.

Remove ads

Turneringsresultater

2012

  • Januar - året startet med det 74. Tata Steel Chess turnering i Wijk aan Zee hvor han fikk en delt 2.-plass med Magnus Carlsen og Teimour Radjabov bak vinneren Levon Aronjan.[6]
  • Mars - i Reykjavik Open 2012 i ReykjavíkIsland vant han med 7,5 poeng av 9 mulige.[7]
  • Juni - i den 7. Tals minneturnering fikk han 2.-plass med 5.5 poeng av 9 mulige. Han trengte bare å spille til remis i det siste partiet for å vinne sin viktigste turnering noensinne, men fordi han tapte mot Levon Aronjan ble det Magnus Carlsen som vant.[8]
  • Juli – i den 40. Dortmund-turneringen i sjakk vant han med 6 poeng av 9 mulige sammen med Sergej Karjakin.[9]
  • September–Oktober – I Grand Slam Chess Final i São Paulo og Bilbao, vant Caruana 4 omganger, uavgjort i 5 og tapte 1, og lå derved an til delt førsteplass med Magnus Carlsen. Men turneringen skulle avgjøres med lynsjakk, han tapte begge og endte dermed på annenplass.[10]
  • November – I turneringen Bucharest Kings, holdt i București av den rumenske hovedstadens sjakklubb, spilte Caruana remis i alle partiene, og fikk tredjeplass i en liten turnering med sterke deltakere (gjennomsnitt Elo-ranking 2746,5) bak Vasyl Ivantsjuk, som vant, og nummer to Veselin Topalov.[10]

2014

  • Juni - Caruana spilte i den norske superturneringen No Logo Norway Chess 2014. I den innledende lynsjakkturneringen for å avgjøre rundeoppsettet for resten av turneringen endte han på en 8.-plass. I selve turneringen endte han på en 4.-plass med 4,5 poeng.
  • August - I sjakkolympiaden i Tromsø spilte Caruana på bord 1 for Italia i åpen klasse. Han spilte 9 av 10 partier i turneringen og endte på 6.5 poeng av 9 som gav en 9.-plass blant førstebordsspillerne. Italia endte 52.-plass med 13 lagpoeng (forhåndsrangert som nr 20)
  • September - I månedsskiftet august/september gjorde Caruana sitt beste resultat noensinne, da han fullstendig suverent vant Sinquefield Cup 2014, med 8,5 av 10 poeng – hele 3 poeng foran Magnus Carlsen på 2.-plass – etter å ha innledet med en oppsiktsvekkende rekke på 7 strake seire.

2015

I et år med variable og til dels beskjedne resultater vant Caruana i juni/juli på nytt den tradisjonsrike Dortmund-turneringen i sjakk (etter delt førsteplass i 2012). Men det viktigste resultatet rent karrieremessig var at han endte opp som delt vinner (sammen med Hikaru Nakamura og Dmitrij Jakovenko) av FIDEs Grand Prix-syklus 2014/2015, slik at han dermed kvalifiserte seg for å delta i kandidatturneringen i mars 2016.

Remove ads

Referanser

Eksterne lenker

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads