Falling Down
amerikansk film fra 1993 Som Lars-Magnus Drivdal Hansen har laget av denne filmen From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Falling Down er en amerikansk drama-thriller fra 1993 regissert av Joel Schumacher. Filmen handler om en den arbeidsledige, nyskilte ingeniøren William «Bill» Foster som forsøker å «dra hjem» til sin datters bursdag etter å ha forlatt bilen midt i trafikken i Los Angeles på årets varmeste dag. Mens han trasker gjennom gatene opplever han flere ubehageligheter fra mennesker han kommer i kontakt med. Opplevelsene gir ham en stadig sterkere følelse av fremmedgjorthet, vemmelse og sinne. Etter et mislykket angrep fra en gatebande kommer han i besittelse av flere våpen og disse begynner han å true folk med for å tvinge dem ut av sin vei. Han er fast bestemt til å nå frem til sin datters bursdag, men klarer samtidig ikke se hvor skremmende hans oppførsel er blitt for andre.
Filmens tittel refererer til Fosters mentale kollaps, den er hentet fra sangen «London Bridge is Falling Down»: Detektiv Martin Prendergasts kone insisterer gjennom hele filmen at hun og hennes man skal pensjonere seg og dra til Lake Havasu City, Arizona, hvor den gamle London Bridge ble flyttet. En snøkule som Foster kjøper som gave til sin datter spiller også melodien til den velkjente sangen.
Remove ads
Medvirkende
- Michael Douglas – William «Bill» Foster/D-Fens
- Robert Duvall – Detektiv Martin Prendergast
- Barbara Hershey – Elizabeth «Beth» Travino
- Tuesday Weld – Amanda Prendergast
- Rachel Ticotin – Detektiv Sandra Torres
- Frederic Forrest – Nick, våpenbutikkeier
- Raymond J. Barry – Kaptein Yardley
Om filmen
Popularitet og økonomi
Falling Down ble en moderat suksess i USA, hvor den innbrakte $40,9 millioner. Den havnet på en 37-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1993.[1]
Produksjonskostnadene var på mellom $25 og $30 millioner.[2]
Anmelderne
Den ble forholdsvis godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den har fått 74 % på Rotten Tomatoes.[3] Roger Ebert, som ga filmen 3 av 4 stjerner og skrev om karakteren William «D-Fens» Foster: «Det som er fascinernde med Douglas' figur, såvel skrevet som utspilt, er kjernen av tristhet i sjelen hans. Allerede når vi møter ham, har han gått over grensen. Men det er ikke noe oppløftende i hans utbrudd, ingen frigjøring. Han virker trett og forvirret, og i hans handlinger følger han ubevisst manuskript som han har lært av filmer, eller fra nyhetene, hvor andre frustrerte mislykkede slipper ut frustrasjonen sin på uskyldige tilskuere.»[4][5] Leonard Maltin gav den 2,5 av 4 stjerner.[6]
Remove ads
Priser og nominasjoner
- 1993 Camerimage, nominert til Golden Frog
- 1993 Cannes filmfestival, nominert til Gullpalmen
- 1994 Edgar Award, vant for beste originalmanus (Ebbe Roe Smith).[7]
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads