Fargespektrum

Fargespekteret eller fargespektrum kan undersøkes når hvitt lys brytes eller bøyes slik at det oppstår ses en rekke av farger som gradvis går over i hverandre.^[1] Dette kan gjøres, enten ved å bryte lyset gjennom en prisme, eller ved å bøye det i et gitter.^[1]

Artikkelen inngår i serien om Farger
Emner om farger
Fargespekteret Fargestoff Fargetemperatur Fargesymbolikk Fargesyn Fargeblindhet Fargenavn
Fargemodeller
RGB • CMYK HSV • HSL RYB • CIE L*a*b* YUV • YIQ

Da Isaac Newton undersøkte hvitt lys ved å sende det gjennom et prisme beskrev han fargespekteret i sju hovedfarger: rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett.^[2]

Fargene i fargespekteret kan også kalles spektralfarger. De spektrale fargene er alle synlige former for monokromatisk lys, det vil si lys med én bestemt bølgelengde.^[2]

Regnbuen inneholder alle fargene i fargespekteret. Grunnfargene tilhører fargespekteret, men noen farger og nyanser består av flere enn én bølgelengde og finnes derfor ikke i fargespekteret (og dermed ikke i regnbuen). Eksempler er farger som hvit, rosa, brun og grå.

Bølgelengder i fargespekteret

Bølgelengdene er oppgitt i nanometer og frekvensene er oppgitt i terahertz. Overgangen mellom fargene er flytende, så tallene er kun et anslag.

Farge	Bølgelengde	Frekvens
Rød	~ 625-740 nm	~ 480-405 THz
Oransje	~ 590-625 nm	~ 510-480 THz
Gul	~ 565-590 nm	~ 530-510 THz
Grønn	~ 520-565 nm	~ 580-530 THz
Turkis	~ 500-520 nm	~ 600-580 THz
Blå	~ 450-500 nm	~ 670-600 THz
Indigo	~ 430-450 nm	~ 700-670 THz
Fiolett	~ 380-430 nm	~ 790-700 THz

Se også

• Visuelt spektrum
• Regnbue