Femi Kuti

Femi Kuti (født Olufemi Anikulapo Kuti 16. juni 1962 i London, Storbritannia) er en saksofonist av nigeriansk avstamning, født i London, Storbritannia, og oppvokst i Lagos, Nigeria.^[6] Han er sønn av Fela Kuti og bror av Seun Kuti. Alle tre er knyttet til genren afrobeat.^[7] Femi Kuti deler med sin far også et sosialt engasjement og har vært en UNICEF Goodwill Ambassador siden 2002.^[8] Bestemoren hans på farssiden, Funmilayo Ransome-Kuti, var også politisk aktiv, og ble drept av nigerianske soldater i 1978.^[9]

Femi Kuti
Født		16. juni 1962[1] (63 år) London
Beskjeftigelse		Sanger, komponist, sanger og låtskriver, saksofonist, jazzmusiker, plateartist
Embete		UNICEF Goodwill-ambassadør
Utdannet ved		Igbobi College Baptist Academy
Far		Fela Kuti
Mor		Fumilayo[2]
Søsken		Seun Kuti
Barn		Made Kuti
Nasjonalitet		Nigeria
Musikalsk karriere
Sjanger		Jazz,[3] funk, afrobeat
Instrument		Saksofon,[4] vokal,[5] altsaksofon,[5] trompet, orgel
Aktive år		1978–
Plateselskap		Wrasse Records
Nettsted		http://www.femiakuti.com
IMDb		IMDb
Notable verk
Africa for Africa
Femi Kuti på Commons

Femi Kuti ble med i farens band Egypt 80 i 1978 hvor han spilte saksofon og keyboards i åtte år. Han dannet deretter bandet Positive Force. Hans individuelle platedebut kom i 1995. Han har vært nominert til Grammy fire ganger i kategorien for world music.

Femi Kuti samarbeidet en periode med rockebandet Jane’s Addiction, og turnerte med dem i USA.^[7]

Album

• Positive Force: No Cause for Alarm? (1989, Polygram)
• Positive Force: M.Y.O.B (1991, Kalakuta Records)
• Femi Kuti (1995, Tabu/Motown)
• Shoki Shoki (1998, Barclay/Polygram/Fontana MCA)
• Fight to Win (2001, Barclay/Polygram/Fontana MCA/Wraase)
• Day by Day (2008, Wrasse)
• Africa for Africa (2010 /2011, Wrasse /Knitting Factory)
• No Place for My Dream (2013, Knitting Factory)
• One People One World (2018, Knitting Factory)
• Stop the Hate (2021, Partisan)