Flammekaster

Flammekaster (fra tysk Flammenwerfer)^[1]er et våpen som skyter ut brennende væske. Flammekastere har også et visst sivilt bruksområde innenfor skogbruk. Den første moderne flammekasteren ble utviklet av tyskeren Richard Fiedler i 1901.^[2]

Flammekaster montert på stridsvogn

Historisk ble flammekastere først benyttet av det bysantinske riket på 700-tallet e.Kr., som benyttet det som kalles gresk ild som sende ut en stråle av brennende væske. Kunnskapen om gresk ild gikk tapt på 1300-tallet.^[3] I moderne tid ble flammekastere bruk under første verdenskrig, og mer utbredt i andre verdenskrig som et taktisk våpen mot festningsverk. De fleste militære flammekastere bruker flytende drivstoff, vanligvis enten oppvarmet olje eller diesel, men kommersielle flammekastere er vanligvis blåselamper som bruker gassformig brensel som propan; gasser er tryggere i fredstid, ettersom flammene deres har mindre massestrøm og forsvinner raskere, og ofte er lettere å slukke om det er nødvendig.