Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden

Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (tysk: Verdienstorden der Bundesrepublik Deutschland) er Tysklands eneste føderale orden. Den benevnes for kort også som Bundesverdienstkreuz. Ordenen tildeles for særlige innsatser innen politikk, næringsliv, kultur eller humaniora. Ordenen ble innstiftet 7. september 1951 av forbundspresident Theodor Heuss.

Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands Fortjenstorden.

Ordensstjerne for Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden.

Inndeling

Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden er inndelt i tre klasser (Verdienstkreuz, Großes Verdienstkreuz, Großkreuz) og åtte grader:

• Storkors i særklasse (Sonderstufe des Großkreuzes)
• Storkors i særlig utførelse (Großkreuz in besonderer Ausführung)
• Storkors (Großkreuz)
• Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd (Großes Verdienstkreuz mit Stern und Schulterband), også tilsvarende storkors, som her da er inndelt i fire trinn
• Stort fortjenstkors med stjerne (Großes Verdienstkreuz mit Stern), tilsvarende storoffiser eller kommandør med stjerne
• Stort fortjenstkors (Großes Verdienstkreuz), tilsvarende kommandør
• Fortjenstkors av første klasse (Verdienstkreuz 1. Klasse), tilsvarende offiser eller ridder av 1. klasse
• Fortjenstkors med bånd (Verdienstkreuz am Bande), tilsvarende ridder

Ordenstegn

Ordenstegnet er det samme for alle klassene, men med noe ulik utforming for kvinner og menn. Det består av et rødemaljert gullkors som i midten har en skive med Tysklands riksvåpen. For storkors i særlig utførelse er ordenstegnet utformet med en laurbærkrans omkring skiven med riksvåpenet. Ordensstjernen er besatt med ordenstegnet og er av gull. Den har rette stråler i et antall som varierer med klasse og steg: åtte, seks eller fire takker av stråler. Ordensbåndet er rødt med kanter i gult og svart. Insigniene er utformet i fargene til det tyske flagget.

Tildeling

Tildeling gjøres av Forbundspresident etter innstilling fra ministerpresidentene i delstatene, av utenriksministeren eller forbundsministre. Ordenen kan tildeles både tyske og utenlandske statsborgere. Forbundspresident er ordensherre og innehar i kraft av sitt embete Storkors i særklasse. Ordenskanselliet hører inn under presidentembetet. Den høyeste klassen tildeles ellers bare utenlandske statsoverhoder. Storkors i særlig utførelse har bare blitt tildelt ved to anledninger, til Konrad Adenauer og Helmut Kohl. Antallet tildelinger har ligget på mellom tre og fire tusen per år, men har de siste fire årene vært betydelig lavere og ligger nå på mellom 2 300 og 2 500 tildelinger årlig. Kvinneandelen har siden 1990 blitt doblet og ligger de siste år på rundt 30 %.

Tildelinger 1990–2010[1]	1990	1991	1992	1993	1994	1995	1996	1997	1998	1999	2000	2001	2002	2003	2004	2005	2006	2007	2008	2009	2010
Totalt antall tildelinger	4 085	5 096	4 016	4 260	4 126	4 125	3 504	3 848	3 727	3 684	3 322	3 256	3 356	3 290	3 447	2 508	2 312	2 417	2 475	2 173	2 086
Menn	3 443	4 301	3 425	3 546	3 400	3 375	2 777	3 015	2 926	2 885	2 604	2 550	2 527	2 536	2 650	1 883	1 749	1 684	1 703	1 509	1 439
Kvinner	642	795	591	714	726	750	727	833	801	799	718	706	829	754	797	625	563	733	772	664	647
Kvinneandel	15,7 %	15,6 %	14,7 %	16,8 %	17,6 %	18,2 %	20,7 %	21,6 %	21,5 %	21,7 %	21,6 %	21,7 %	24,7 %	22,9 %	23,1 %	24,9 %	24,4 %	30,3 %	31,2 %	30,5 %	31,0 %

Norske innehavere

Kong Harald er tildelt storkors av 1. klasse. Også dronning Sonja, kronprins Haakon og prinsesse Astrid er innehavere av ordenen. Kong Olav var også innehaver av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden. Andre norske mottagere er Svenn Stray, Fredrik Bull-Hansen, Harald Norvik, Jahn Otto Johansen, Otto Grieg Tidemand, Jan Vincents Johannessen, Sverre Dahl, Gerd Høst, Andreas Hauge, Erik Braadland, Gry Mølleskog, Rolf Jerving, Roland Lengauer, Rolf Sunnas, Tor Arnt Sandli, Haakon Bruun-Hanssen og Jens Stoltenberg.