Forelegg

Et forelegg innebærer at påtalemyndigheten tilbyr en mistenkt person å vedta en strafferettslig reaksjon (bot, inndragning eller rettighetstap) på et lovbrudd uten domstolsprøving.

Forelegg er et alternativ til tiltale for en domstol, men et vedtatt forelegg har samme virkning som en dom.^[1] Dersom forelegget ikke vedtas av den mistenkte må påtalemyndigheten bringe saken inn for retten.^[2] Det er den instans hos påtalemyndigheten som har kompetanse til å reise tiltale som også har kompetanse til å utferdige forelegg.

Selv om Grunnloven § 96 sier at ingen kan straffes uten etter dom, så anses ikke foreleggsordningen med å vedta straff uten dom å være grunnlovsstridig fordi ordningen er begrenset til bot, inndragning og rettighetstap, og ordningen er frivillig slik at adgangen til domstolsprøving står åpen.^[3]

Forenklet forelegg

Forenklet forelegg er en form for bøteleggelse som brukes i Norge som reaksjon på mindre alvorlige lovbrudd.

De viktigste forskjellene mellom forenklede forelegg og ordinære forelegg er:^[4]

• Ved forenklet forelegg anvendes faste bøtesatser.

• Forenklet forelegg kan ilegges av tjenestemenn i Politiet og Tolletaten. Det kreves ikke beslutning fra påtalemyndigheten som ved et ordinært forelegg.

• Ved forenklet forelegg stilles det mindre krav til angivelsen av straffebudet og beskrivelsen av det straffbare forhold. Dette kan gjøres ved stikkord, for eksempel ved avkrysning på en blankett.

• Forenklet forelegg registreres ikke i bøteregisteret.

Hjemmel for ileggelse ev forenklet forelegg finnes i vegtrafikkloven § 31 b, vareførselsloven § 12-11 og småbåtloven § 42.

Forenklede forelegg kjennetegnes ved at de vanligvis utskrives på stedet, og i slike tilfeller må de vedtas umiddelbart ellers faller de bort. De kan imidlertid også sendes i ettertid, noe som i praksis skjer ved automatiske trafikkontroller. Blir forelegget vedtatt er saken endelig avgjort; i motsatt tilfelle kan saken fremlegges for påtalemyndigheten som kan utstede et ordinært forelegg dersom de mener at det har skjedd et lovbrudd. Saken kan bringes inn for retten til avgjørelse dersom et slikt forelegg ikke vedtas.

Statistikk

I 2024 ble det vedtatt 32 500 forelegg på bot ilagt av påtalemyndigheten.^[5]

I 2024 ble det vedtatt nærmere 217 000 forenklede forelegg, av disse ble 202 000 ilagt av Politiet for trafikkovertredelser og 15 000 ble ilagt av Tolletaten for ulovlig innførsel av varer (smugling).^[5] I første halvår 2025 ble 156 millioner kjøretøyer kontrollert i fotobokser. Det ble som følge av dette utstedt 34.719 forenklede forelegg med en samlet bøtesum på over 146 millioner kroner.^[6] I tillegg ble 1360 personer anmeldt, og 243 personer fikk førerkortet inndratt.

Ordet

Ordet forelegg er avledet fra ordet forelegge, som betyr å fremlegge noe for noen.^[7]

Ordet forelegg kan også bety «forslag» eller «plan» som blir forelagt for at noen skal bedømme eller vedta det, for eksempel et regjeringsforelegg. Ordet kan, som det tyske vorlage, også bety «mønster» eller grunnlag for noe som blir fulgt, tegnet eller skrevet av, for eksempel en tekst i et middelaldermanuskript.^{[trenger referanse]}

Se også

• Overtredelsesgebyr
• Parkeringsbot