Formel 1-sesongen 1966

Formel 1-sesongen 1966 var den syttende sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 22. mai 1966 og ble avsluttet 23. oktober etter ni løp. Jack Brabham vant sitt tredje verdensmesterskap for førere, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Brabham-Repco. I løpet av året ble det også kjørt fire Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet.

FIA Formel 1-sesongen 1966
Forrige: 1965	Neste: 1967

Oppsummering av sesongen

Dette var den første sesongen med det nye 3-litersreglementet, som betød en dobling av maksimal motorkapasitet fra forrige sesong. Etter at Climax trakk seg ut av racing måtte britiske konstruktører finne andre motorleverandører. Ferrari så ut til å være like godt forberedt som i 1961, men John Surtees forlot teamet etter en konflikt på Le Mans, og gikk til Cooper. Jack Brabham tok sitt tredje førermesterskap, denne gang i en egenkonstruert bil. Bruce McLaren og Dan Gurney fulgte Brabhams eksempel og bygde sine egne biler, dog med lite suksess til å begynne med. BRM og Lotus brukte 2-liters motorer i store deler av sesongen. BRMs nye H16-motor var stort sett mislykket, selv om Jim Clark brukte en i sin Lotus da han vant USAs Grand Prix.

En endring i reglementet betød at biler som hadde fullført mindre enn 90% av løpsdistansen ikke ble klassifisert og ikke fikk poeng, selv om de var blant de seks første i løpet.

Løpskalender og resultatsammendrag

Runde	Løp	Bane	Dato	Vinner	Konstruktør	Dekk	Pole position	Raskeste runde	Rapport
1	Monacos Grand Prix	Monaco	22. mai	Jackie Stewart	BRM	D	Jim Clark	Lorenzo Bandini	Rapport
2	Belgias Grand Prix	Spa-Francorchamps	12. juni	John Surtees	Ferrari	F	John Surtees	John Surtees	Rapport
3	Frankrikes Grand Prix	Reims-Gueux	3. juli	Jack Brabham	Brabham-Repco	G	Lorenzo Bandini	Lorenzo Bandini	Rapport
4	Storbritannias Grand Prix	Brands Hatch	16. juli	Jack Brabham	Brabham-Repco	G	Jack Brabham	Jack Brabham	Rapport
5	Nederlands Grand Prix	Zandvoort	24. juli	Jack Brabham	Brabham-Repco	G	Jack Brabham	Denny Hulme	Rapport
6	Tysklands Grand Prix	Nürburgring	7. august	Jack Brabham	Brabham-Repco	G	Jim Clark	John Surtees	Rapport
7	Italias Grand Prix	Monza	4. september	Ludovico Scarfiotti	Ferrari	F	Mike Parkes	Ludovico Scarfiotti	Rapport
8	USAs Grand Prix	Watkins Glen	2. oktober	Jim Clark	Lotus-BRM	F	Jack Brabham	John Surtees	Rapport
9	Mexicos Grand Prix	Hermanos Rodríguez	23. oktober	John Surtees	Cooper-Maserati	D	John Surtees	Richie Ginther	Rapport

Konstruktører og førere

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1966.

Team	Konstruktør	Chassis	Motor	Dekk	Førere	Runder
Bruce McLaren Motor Racing	McLaren-Ford	M2B	Ford 406 3,0 V8	F	Bruce McLaren	1, 8–9
	McLaren-Serenissima		Serenissima 3,0 V8			2, 4–5
Team Lotus	Lotus-Climax	33	Climax FWMV 2,0 V8	F	Jim Clark	1-6
					Pedro Rodríguez	3, 9
					Peter Arundell	8
					Geki	7
	Lotus-BRM	43 33	BRM P75 3,0 H16 BRM P56 2,0 V8		Peter Arundell	2–7, 9
					Jim Clark	7–9
					Pedro Rodríguez	8
	Lotus-Ford	44	Ford Cosworth SCA 1,0 L4	D	Gerhard Mitter	6
					Pedro Rodríguez	6
					Piers Courage	6
Reg Parnell Racing	Lotus-BRM	25	BRM P56 2,0 V8 BRM P60 1,9 V8	F	Mike Spence	Alle
	Ferrari	246	Ferrari 228 2,4 V6		Giancarlo Baghetti	7
Brabham Racing Organisation	Brabham-Repco	BT19 BT20	Repco 620 3,0 V8	G	Jack Brabham	Alle
					Denny Hulme	3–9
	Brabham-Climax	BT22	Climax FPF 2,8 L4		Denny Hulme	1–2
					Chris Irwin	4
Cooper Car Company	Cooper-Maserati	T81	Maserati 9/F1 3,0 V12	D	Richie Ginther	1–2
					Jochen Rindt	Alle
					Chris Amon	3
					John Surtees	3–9
					Moisés Solana	9
Owen Racing Organisation	BRM	P261 P83	BRM P60 2,0 V8 BRM P75 3,0 H16	D	Graham Hill	Alle
					Jackie Stewart	1–2, 4–9
R.R.C. Walker Racing Team	Brabham-BRM	BT11	BRM P60 2,0 V8	D	Jo Siffert	1
	Cooper-Maserati	T81	Maserati 9/F1 3,0 V12			2–5, 7–9
DW Racing Enterprises	Brabham-Climax	BT11	Climax FPF 2,8 L4	F	Bob Anderson	1, 3–7
Scuderia Ferrari SpA SEFAC	Ferrari	246 312	Ferrari 228 2,4 V6 Ferrari 218 3,0 V12	F	Lorenzo Bandini	1–3, 5–8
					John Surtees	1–2
					Mike Parkes	3, 5–7
					Ludovico Scarfiotti	6–7
Joakim Bonnier Racing Team	Cooper-Maserati	T81	Maserati 9/F1 3,0 V12	D F	Joakim Bonnier	1–2, 5–9
	Cooper-Climax	BT22 BT7	Climax FPF 2,8 L4 Climax FWMV 2,0 V8			3–4
Team Chamaco Collect	BRM	P261	BRM P60 2,0 V8	G	Bob Bondurant	1–2, 4, 6–7
					Vic Wilson	2
Guy Ligier	Cooper-Maserati	T81	Maserati 9/F1 3,0 V12	D	Guy Ligier	1–6
Anglo American Racers	Eagle-Climax	Mk1	Climax FPF 2,8 L4	G	Dan Gurney	2–6, 9
					Phil Hill	7
					Bob Bondurant	8
	Eagle-Weslake		Weslake 58 3,0 V12		Dan Gurney	7–8
					Bob Bondurant	9
David Bridges	Brabham-BRM	BT11	BRM P60 2,0 V8	G	John Taylor	3–6
Shannon Racing Cars	Shannon-Climax	SH 1	Climax FPE 3,0 V8	D	Trevor Taylor	4
J.A. Pearce Engineering Ltd	Cooper-Ferrari	T73	Ferrari 218 3,0 V12	D	Chris Lawrence	4, 6
Caltex Racing Team	Brabham-Ford	BT18	Ford Cosworth SCA 1,0 L4	D	Kurt Ahrens, Jr.	6
Tyrrell Racing Organisation	Matra-BRM	MS5	BRM 1,0 L4	D	Hubert Hahne	6
	Matra-Ford		Ford Cosworth SCA 1,0 L4		Jacky Ickx	6
Roy Winkelmann Racing	Brabham-Ford	BT18	Ford Cosworth SCA 1,0 L4	D	Hans Herrmann	6
					Alan Rees	6
Matra Sports	Matra-Ford	MS5	Ford Cosworth SCA 1,0 L4	D	Jo Schlesser	6
					Jean-Pierre Beltoise	6
Silvio Moser	Brabham-Ford	BT16	Ford Cosworth SCA 1,0 L4	D	Silvio Moser	6
Honda R & D Company	Honda	RA273	Honda RA273E 3,0 V12	G	Richie Ginther	7–9
					Ronnie Bucknum	8–9
Chris Amon	Brabham-BRM	BT11	BRM P60 1,9 V8	D	Chris Amon	7
Bernard White Racing	BRM	P261	BRM P60 1,9 V8	D	Innes Ireland	8–9

• Rosa bakgrunn angir Formel 2-deltakere i Tysklands Grand Prix

Sluttresultater 1966

Førermesterskapet

Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de fem beste av de ni løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører MON BEL FRA GBR NED GER ITA USA MEX Poeng 1 Jack Brabham Ret 4 1 1 1 1 Ret Ret 2 42 (45) 2 John Surtees Ret 1 Ret Ret Ret 2 Ret 3 1 28 3 Jochen Rindt Ret 2 4 5 Ret 3 4 2 Ret 22 (24) 4 Denny Hulme Ret Ret 3 2 Ret Ret 3 Ret 3 18 5 Graham Hill 3 Ret Ret 3 2 4 Ret Ret Ret 17 6 Jim Clark Ret Ret DNS 4 3 Ret Ret 1 Ret 16 7 Jackie Stewart 1 Ret Ret 4 5 Ret Ret Ret 14 8 Mike Parkes 2 Ret Ret 2 12 9 Lorenzo Bandini 2 3 NC 6 6 Ret Ret 12 10 Ludovico Scarfiotti Ret 1 9 11 Richie Ginther Ret 5 Ret Ret 4 5 12 Dan Gurney NC 5 Ret Ret 7 Ret Ret 5 4 13 Mike Spence Ret Ret Ret Ret 5 Ret 5 Ret DNS 4 14 Bob Bondurant 4 Ret 9 Ret 7 DSQ Ret 3 15   Jo Siffert Ret Ret Ret NC Ret Ret 4 Ret 3 16 Bruce McLaren Ret DNS 6 DNS 5 Ret 3 17 Peter Arundell DNS Ret Ret Ret 8 8 6 7 1 18 Jo Bonnier NC Ret NC Ret 7 Ret Ret NC 6 1 19 Bob Anderson Ret 7 NC Ret Ret 6 1 20 John Taylor 6 8 8 Ret 1 – Chris Irwin 7 0 – Ronnie Bucknum Ret 8 0 – Chris Amon 8 DNQ 0 – Guy Ligier NC NC NC 10 9 DNS 0 – Geki 9 0 – Chris Lawrence 11 Ret 0 – Giancarlo Baghetti NC 0 – Pedro Rodríguez Ret Ret Ret 0 – Innes Ireland Ret Ret 0 – Trevor Taylor Ret 0 – Moisés Solana Ret 0 – Phil Hill DNQ 0 Nr Fører MON BEL FRA GBR NED GER ITA USA MEX Poeng

Farge Resultat Gull Vinner Sølv 2. plass Bronse 3. plass Grønn Fullførte løp med poeng Blå Fullførte løp uten poeng Lilla Fullførte ikke (Ret) Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ) Svart Diskvalifisert (DSQ) Hvit Startet ikke (DNS) Blank Skadet eller syk (INJ) Trakk seg (WD) Ekskludert (EX) Møtte ikke opp (DNA)

Konstruktørmesterskapet

Brabham-Repco vant konstruktørmesterskapet i 1966

Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.

Nr	Konstruktør	MON	BEL	FRA	GBR	NED	GER	ITA	USA	MEX	Poeng
1	Brabham-Repco	Ret	4	1	1	1	1	3	Ret	2	42 (49)
2	Ferrari	2	1	2		6	6	1	Ret		31 (32)
3	Cooper-Maserati	NC	2	4	5	7	2	4	2	1	30 (35)
4	BRM	1	Ret	Ret	3	2	4	7	Ret	Ret	22
5	Lotus-BRM	Ret	Ret	Ret	Ret	5	8	5	1	7	13
6	Lotus-Climax	Ret	Ret	Ret	4	3	Ret	9	6		8
7	Eagle-Climax		NC	5	Ret	Ret	7	DNQ	DSQ	5	4
8	Honda							Ret	NC	4	3
9	McLaren-Ford	Ret							5	Ret	2
10	Brabham-Climax	Ret	Ret	7	7	Ret	Ret	6			1
11	Brabham-BRM	Ret		6	8	8	Ret	DNQ			1
12	McLaren-Serenissima		DNS		6						1
–	Cooper-Ferrari				11		Ret				0
–	Eagle-Weslake							Ret	Ret	Ret	0
–	Shannon-Climax				Ret						0
Nr	Konstruktør	MON	BEL	FRA	GBR	NED	GER	ITA	USA	MEX	Poeng

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet

Øvrige Formel 1-løp i 1966, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp	Bane	Dato	Vinner	Konstruktør	Rapport
Sør-Afrikas Grand Prix	Prince George	1. januar	Mike Spence	Lotus-Climax	Rapport
Siracusa Grand Prix	Siracusa	1. april	John Surtees	Ferrari	Rapport
BRDC International Trophy	Silverstone	14. mai	Jack Brabham	Brabham-Repco	Rapport
International Gold Cup	Oulton Park	17. september	Jack Brabham	Brabham-Repco	Rapport

Grand Prix – filmen om Formel 1-sesongen 1966

Filmen Grand Prix er en fiksjonalisert versjon av 1966-sesongen. Filmen inneholder både opptak med skuespillere redigert sammen med opptak fra løpene slik de foregikk i virkeligheten.