Liste over Formel 1-førere

Wikimedia-listeartikkel From Wikipedia, the free encyclopedia

Liste over Formel 1-førere
Remove ads

Dette er en liste over Formel 1-førere. Den omfatter alle førere som har deltatt i løp som omfattes av FIAs Formel 1-verdensmesterskap, og er ajourført til og med midten av Formel 1-sesongen 2024.

Thumb
Verdenskart som viser antall Formel 1-førere per land gjennom historien.

Formel 1, forkortet F1, er den høyeste klassen innen formelbil-racing, som definert av Det internasjonale bilsportforbundet (FIA), motorsportens øverststyrende organ.[1] Ordet «formel» i navnet henviser til et regelsett som alle deltakende biler må være i samsvar med.

En sesong i Formel 1-verdensmesterskapet består av et antall løp, kalt Grand Prix-løp. Førerne blir gitt poeng basert på deres plassering i hvert enkelt løp, og føreren som ved sesongslutt har samlet flest poeng blir utropt til årets verdensmester. Siden det første løpet, Storbritannias Grand Prix 1950, har det til og med 2020-sesongen vært kjørt 775 Grand Prix-løp innenfor rammene av FIAs verdensmesterskap.

Fernando Alonso har deltatt i 390 Grand Prix-løp, hvorav 387 starter, mer enn noen annen fører.[2] Michael Schumacher og Lewis Hamilton har rekorden for antall førermesterskap, med syv hver.[3] Hamilton har også rekorden for flest seire med 103, flest pole positions med 104, flest pallplasser med 198, flest poeng med 4 709,5..[4]

Storbritannia er landet med flest førere i Formel 1, med i alt 163 forskjellige førere gjennom tidene. Åtte land er representert med en enkelt fører. Kina ble det siste landet som fikk en fører i Formel 1 da Zhou Guanyu debuterte for Alfa Romeo F1 Team i Bahrains Grand Prix 2022.[5] Den nyeste føreren hittil til å debutere i Formel 1 er Franco Colapinto, som debuterte ved Italias Grand Prix 2024 for Williams.

Remove ads

Førere

Kolonnen «Starter» inkluderer bare løp hvor føreren har startet selve løpet. Kolonnen «Løp» inkluderer derimot alle løp som føreren har vært påmeldt til, selv om de av forskjellige årsaker ikke har startet løpet, som at ikke har klart å kvalifisere seg, har blitt skadet, eller lignende.

Antall poeng som er blitt tildelt for hver plassering har variert over årene. Frem til 1990 ble dessuten ikke alle poengene som en fører tok regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I kolonnen «Poeng» er tall uten parentes mesterskapspoeng, mens tall i parentes er totalt antall poeng som føreren har tatt. Se Liste over poengsystemer i Formel 1 for mer informasjon.

Førere som bare har deltatt på fredagstreninger, og førere som ikke var påmeldt til løpet er ikke inkludert.

Denne listen er oppdatert etter Italias Grand Prix 2024. Fet skrift angir førere som deltok i 2024.

Mer informasjon Innhold: ...
Mer informasjon Navn, Land ...
Remove ads

Etter land

Førere fra i alt 38 forskjellige land har deltatt i et løp i Formel 1-verdensmesterskapet. Storbritannia har hatt flest førere med 159. Nummer to er USA med 157, mange som følge av at Indianapolis 500, hvor førere utenfor USA sjelden deltok, inngikk i mesterskapet mellom 1950 og 1960. Nummer tre er Italia med 101. Ni av landene var representert i det aller første løpet, Storbritannias Grand Prix 1950, og det siste landet som ble representert var Indonesia, etter at Rio Haryanto gjorde sin debut i Australias Grand Prix 2016. Statistikkene er oppdatert til og med begynnelsen av 2020-sesongen.

Mer informasjon Land, Antall førere ...
Thumb
Sebastian Vettel, verdensmester i 2010, 2011, 2012 og 2013.
Thumb
Michael Schumacher har vunnet syv verdensmesterskap.
Thumb
Juan Manuel Fangio vant fem verdensmesterskap på 1950-tallet, og vant 24 av de 51 løpene han startet.
Thumb
Alain Prost vant fire verdensmesterskap mellom 1985 og 1993.
Remove ads

Noter

  • Note 1: - Konkurrerte kun i Indianapolis 500, som var en runde i verdensmesterskapet fra 1950 til 1960.
  • Note 2: - Ascari delte pallplasseringer med Dorino Serafini (2.-plass i Italias Grand Prix 1950) og José Froilán González (2.-plass i Frankrikes Grand Prix 1951).[7][8]
  • Note 3: - Alberto Ascari, Jean Behra, Juan Manuel Fangio, José Froilán González, Mike Hawthorn, Onofre Marimón og Stirling Moss ble alle kreditert med samme raskeste runde-tid under Storbritannias Grand Prix 1954, som på den tid ble belønnet med 1 mesterskapspoeng. Hver av dem fikk 0,143 poeng, men dette vises ikke i Fangios totale poengsum ettersom det ikke ble regnet med i hans sammenlagte poengsum i mesterskapet.
  • Note 4: - Ayulo delte en pallplassering med Jack McGrath (3.-plass i Indianapolis 500 1951).[9]
  • Note 5: - Østtysk fram til 1957, deretter vesttysk. Bare Vest-Tysklands flagg er brukt her, ettersom Øst-Tysklands flagg var helt identisk med dette fram til 1959.
  • Note 6: - Bechem kjørte Tysklands Grand Prix 1952 under pseudonymet Bernd Nacke.
  • Note 7: - Behra delte en pallplassering med Cesare Perdisa (3.-plass i Monacos Grand Prix 1955).[10]
  • Note 8: - Bettenhausen delte en pallplassering med Paul Russo (2.-plass i Indianapolis 500 1955).[11]
  • Note 9: - Bonetto delte pallplasseringer med Nino Farina (3.-plass i Italias Grand Prix 1951) og José Froilán González (3.-plass i Nederlands Grand Prix 1953).[12][13]
  • Note 10: - Brooks delte en seier med Stirling Moss (Storbritannias Grand Prix 1957).[14]
  • Note 11: - Carter delte en pallplassering med Sam Hanks (3.-plass i Indianapolis 500 1953).[15]
  • Note 12: - Collins delte pallplasseringer med Juan Manuel Fangio (2.-plass i Monacos Grand Prix 1956 og Italias Grand Prix 1956) og Alfonso de Portago (2.-plass i Storbritannias Grand Prix 1956).[16][17][18]
  • Note 13: - Fagioli delte en seier med Juan Manuel Fangio (Frankrikes Grand Prix 1951).[8]
  • Note 14: - Fangio delte seiere med Luigi Fagioli (Frankrikes Grand Prix 1951) og Luigi Musso (Argentinas Grand Prix 1956).[8][19]
  • Note 15: - Fangio delte pallplasseringer med Peter Collins (2.-plass i Monacos Grand Prix 1956 og Italias Grand Prix 1956).[16][17]
  • Note 16: - Farina delte pallplasseringer med José Froilán González/Maurice Trintignant (2.-plass i Argentinas Grand Prix 1955), Felice Bonetto (3.-plass i Italias Grand Prix 1951) og Maurice Trintignant/Umberto Maglioli (3.-plass i Argentinas Grand Prix 1955).[12][20]
  • Note 17: - González delte pallplasseringer med Alberto Ascari (2.-plass i Frankrikes Grand Prix 1951), Mike Hawthorn (2.-plass i Tysklands Grand Prix 1954), Nino Farina/Maurice Trintignant (2.-plass i Argentinas Grand Prix 1955), Felice Bonetto (3.-plass i Nederlands Grand Prix 1953) og Umberto Maglioli (3.-plass i Italias Grand Prix 1954).[8][20][21][22]
  • Note 18: - Hanks delte en pallplassering med Duane Carter (3.-plass i Indianapolis 500 1953).[15]
  • Note 19: - Hawthorn delte en pallplassering med José Froilán González (2.-plass i Tysklands Grand Prix 1954).[21]
  • Note 20: - Hans Heyer klarte ikke å kvalifisere seg, men startet likevel løpet ulovlig.[23]
  • Note 21: - Jeans navn ble feilaktig oppført som «Jean Max» på en påmeldingsliste, og denne feilen er senere ofte blitt gjentatt.
  • Note 22: - Lombardi er den eneste kvinnelige Formel 1-føreren som har tatt mesterskapspoeng.[24]
  • Note 23: - Maglioli delte pallplasseringer med José Froilán González (3.-plass i Italias Grand Prix 1954) og Nino Farina/Maurice Trintignant (3.-plass i Argentinas Grand Prix 1955).[20][22]
  • Note 24: - McGrath delte en pallplassering med Manny Ayulo (3.-plass i Indianapolis 500 1951).[9]
  • Note 25: - Moss delte en seier med Tony Brooks (Storbritannias Grand Prix 1957).[14]
  • Note 26: - Moss delte pallplasseringer med Cesare Perdisa (3.-plass i Belgias Grand Prix 1956) og Maurice Trintignant (3.-plass i Argentinas Grand Prix 1960).[25][26]
  • Note 27: - Musso delte en seier med Juan Manuel Fangio (Argentinas Grand Prix 1956).[19]
  • Note 28: - Oppitzhauser var påmeldt til Østerrikes Grand Prix 1976, men ble nektet de nødvendige klareringene til å starte ettersom han ikke hadde tilstrekkelig erfaring med racing.[27]
  • Note 29: - Perdisa delte pallplasseringer med Jean Behra (3.-plass i Monacos Grand Prix 1955) og Stirling Moss (3.-plass i Belgias Grand Prix 1956).[10][25]
  • Note 30: - Richardson kvalifiserte til 10.-plass til Italias Grand Prix 1951, men fikk ikke tillatelse til å starte løpet ettersom han ikke hadde riktig førerlisens.[12]
  • Note 31: - Russo delte en pallplassering med Tony Bettenhausen (2.-plass i Indianapolis 500 1955).[11]
  • Note 32: - Schumacher ble diskvalifisert fra verdensmesterskapet i 1997 med 78 poeng. Disse poengene er inkludert i totaltallet.
  • Note 33: - Serafini delte en pallplassering med Alberto Ascari (2.-plass i Italias Grand Prix 1950).[7]
  • Note 34: - Trintignant delte pallplasseringer med José Froilán González/Nino Farina (2.-plass i Argentinas Grand Prix 1955), Nino Farina/Umberto Maglioli (3.-plass i Argentinas Grand Prix 1955) og Stirling Moss (3.-plass i Argentinas Grand Prix 1960).[20][26]
Remove ads

Referanser

Eksterne lenker

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads
Remove ads